Den personlige rikdommen snakker han helst bort, men milliardformuen er skapt gjennom drøyt 20 år i en bransje som mange har spådd en vanskelig fremtid med økte renter. Bjarne Kveim Lie mener ryktene om bransjens død er sterkt overdrevet.

– Jeg er inhabil, men mener at vår eierform for økonomisk utvikling er bedre enn alternativene. Du unngår kvartalshysteriet på børs, vi har felles interesser med selskapene vi investerer i, og det er korte beslutningsveier. Ikke alle vil få det til, men det får vi svar på fremover, sier Lie.

Verdane har 8 milliarder euro under forvaltning, og Lie forteller at Verdane har levert et snitt på tre og en halv ganger pengene til investorene i de selskapene som er realisert. 

Selskapet opererer med lengre tidshorisont på eierskapet, med snaut seks år i snitt, og har en klar miljøprofil på investeringene. Olje og gass ble kuttet i 2015.

Bjarne Kveim Lie fikk sin inntreden i oppkjøpsbransjen da han var med på å kjøpe SND Invest fra staten i 2003. Salget fikk sterk kritikk fra flere som mente det gikk på billigsalg. Kritikerne fikk rett da Lie og kollegene tjente mange hundre millioner kroner ved salg og realisasjon i løpet av noen få år.

– Det var liten interesse for å kjøpe SND Invest. Vi mente det var 27 selskaper i porteføljen på nesten 100 som vi virkelig hadde tro på. Det ble en bra investering for våre investorer, men vi jobbet med prosjektet i mange år, sier Lie.

Over 400 investeringer

Det første kjøpet av en portefølje ble gjort som et prosjekt, men ble til en strategi for Verdane. De kjøper porteføljer av selskaper fra familieselskaper som går gjennom generasjonsskifter, store selskaper som vil rendyrke virksomheten, stater som vil selge, eller fra andre aktører. Det mener Lie er en unik strategi i global sammenheng. I Norge har Verdan kjøpt porteføljer med selskaper av Ferd, Blystad, Sintef og Storebrand. 

– Vi fant vår unike måte å gjøre det på, og det har vært kjernen i 20 år. Så langt har vi kjøpt 55 porteføljer og over 400 selskaper, sier Lie.

Miljøprofilen på investeringene startet Verdane med verst tenkelige tidspunkt da verden krasjet i 2008.

– Det holdt på å knekke firmaet da alt gikk i vifta, innrømmer Lie.

I 2015 besluttet selskapet å kun investere i strukturelle vekstbransjer, og i den forbindelse ble olje- og gassbransjen tatt ut. Da mange av vekstselskaper fikk det tungt med rentehevinger, inflasjon og økonomisk uro etter pandemien, var det flere av Verdanes investeringer som fikk merke det. 

–Selskapene våre som jobber for grønn omstilling har fått makroen mot seg. Det er det ingen tvil om. Mange selskaper puster tungt, men vi står klare med 700 millioner euro og er langsiktig forpliktet med hodet og hjertet. Vi investerte i det grønne skiftet før det ble moderne og er der med rak rygg etter at det nå har blitt umoderne igjen, sier Lie.

– Hva er den dårligste investeringen deres?

– Så god tid har vi ikke. Som alle andre som tar risiko, har vi hatt mange, sier Lie.

Takket nei til Spotify

Han trekker i stedet frem det han mener er den dårligste enkeltbeslutningen de har tatt. Verdane var investert i Spotify-gründer Daniel Eeks første startup og fikk muligheten til å være med fra starten i musikkstrømmetjenesten. Det takket Lie høflig nei til.

– Vi tenkte det aldri kom til å bli noe. Det var Mp3, og vi trodde aldri han skulle klare å få med seg alle plateselskapene, sier Lie og bryter ut i latter.

– Vi har konkludert med at vi ikke er gode på venturefasen. Det er ikke vårt fag. Vi er en vekstpartner for litt mer modne selskaper.

På den positive siden trekker han frem parkeringsappen Easypark, et teknologiselskap som ble startet i Norden og som nå opererer i 27 land. Verdane har en stor minoritetspost.

– Det er gøy å reise til USA for å fortelle at det er billig i Norden. En utvikler koster dobbelt så mye der borte. I Norden ligger det veldig godt til rette for å starte teknologiselskaper, som du så kan rulle ut i andre deler av verden, mener Lie.

Når det går bra for investorene, går det bra for Verdane. Og da går det bra for meg

Bjarne Kveim Lie

Ekstraordinært utbytte

Verdane tjente en formue på det svenske nettselskapet Desenio da det ble tatt på børs under pandemien. Så kollapset kursen og verdien falt fra 15 milliarder til under 100 millioner kroner.

– Det verste er selvfølgelig når investorene våre taper penger, men det er ille når det går dårlig med et selskap vi har solgt. Det er ubehagelig. Vi vil at det skal være bra for kjøperne også, sier Lie.

– Er det litt bittert om et selskap går til himmels etter at dere har solgt det?

– Ja. Det skal være lagom, humrer Lie.

Et tegn på hvor godt det går for Verdane vises i utbyttene som deles ut. Før jul og tidligere på høsten ble det tatt 105 millioner kroner i utbytte fra tre ulike selskaper. Verdane og de ansatte har inntekter fra forvaltningshonorarer, suksesshonorarer og fra direkte investeringer i de ulike fondene.

– Du er blitt styrtrik?

– Jeg tenker ikke sånn på det. Jeg har alt jeg eier investert i Verdanes fond, og det er det jeg bruker tiden min på.

– De store utbyttene er vel et tegn på hvor godt det går?

– Når det går bra for investorene våre, går det bra for Verdane. Og da går det bra for meg. Det tenker jeg er sunt, sier han.

Er blitt milliardær

De norske EQT-toppene Christian Sinding og Anders Misund holdt seg lenge under radaren før oppkjøpsfondet EQT ble notert på Stockholmsbørsen. I forbindelse med børsnoteringen ble enorme verdier synliggjort. Duoen eide EQT-aksjer verdt totalt 9,2 milliarder kroner.

Kapital anslår at Sinding har en formue på 10 milliarder kroner, mens Misund er god for 6,5 milliarder kroner. Bjarne Kveim Lie følger ikke langt etter med en eierandel på 35 prosent i Verdane. På skattelistene er han oppført med en ligningsformue på 521 millioner kroner, men de reelle verdiene er betydelig høyere.

I 2023 hadde Verdane Advisors Holding driftsinntekter på 845 millioner kroner og et driftsresultat på snaut 300 millioner kroner. Basert på en ev/ebit-multippel på 15, gir det Verdane en verdi på 4,5 milliarder kroner, kun basert på løpende forvaltningshonorarer.

I tillegg kommer såkalt carry interest under finansinntekter, men dette er vanskeligere å verdsette, da det i stor grad avhenger av avkastningen. Et konservativt anslag tilsier at Verdane er verdt rundt 5 milliarder kroner totalt.

Med en eierandel på 35 prosent tilsvarer dette aksjeverdier på omtrent 1,75 milliarder kroner for Kveim Lie. Det betyr at oppkjøpstoppen trolig vil gå rett inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste til høsten.