Pengebruken står i sterk kontrast til regjeringens kamp mot nettopp konsulentbruk. Ved inngangen til sin periode som finansminister i 2021 utbasunerte Trygve Slagsvold Vedum med et bredt smil foran kameraene at han skulle kaste PR- og organisasjonsrådgivere ut av staten. Han beskrev den offentlige konsulentbruken som intet mindre enn en "en trussel mot folkestyret". 

– Vi kommer til å følge med på dem. Hvis statlige virksomheter bruker mye penger på PR- og organisasjonsrådgivning, så kommer vi til å dra inn bevilgninger, sa Vedum til Aftenposten.

Den offentlige forvaltningen ser derimot ikke ut til å ha forstått, eller brydd seg om, ambisjonene til Sp-lederen og den nylig avgåtte finansministeren. En undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i september viser at bruken av konsulenter i statsapparatet kun var redusert med 4,6 prosent på hans vakt. Og at konsulentbruken i nesten halvparten av departementene sågar har økt, slik som i Finansdepartementet som Vedum inntil nylig har styrt. Nå også på Stortinget, hvor landets ledende konsulentselskaper flokker til matfatet.

– Hva gjør egentlig de ansatte? 

Konsulentavtalen på Stortinget har tre delområder: Organisasjonsutvikling, ledergruppeutvikling og teamutvikling. På listen over de som har fått tildelt oppdragene finner vi kjente konsulentselskaper som PwC, KPMG og Sopra Steria. Dette er selskaper som utvilsomt kan mye om organisasjonsutvikling og lederskap, men spørsmålet som flere Kapital har snakket med stiller seg er, hvorfor denne kompetansen ikke finnes der allerede. 

– Jeg reagerer på pengebruken. Stortinget er en stor organisasjon. Hvorfor trenger de konsulenter til å lede teambuilding? Hva gjør de mange hundre menneskene som er ansatt der egentlig?

Sitatet tilhører Hans-Jørgen Blomseth, som mener hele rammeavtalen virker komplett unødvendig.

Blomseth er en av flere som de siste årene har gått hardt ut mot en sløserikultur i offentlig forvaltning. I fjor slapp han boken Forenklingsgeneralens testament. Den oppsummerte hans erfaringer etter åtte år som prosjektleder for regjeringens forenklingsarbeid mot næringslivet – en jobb han hadde fra 2012 til 2020. Konklusjonen var oppsiktsvekkende: Sløseriet i statsapparatet er nærmest ute av kontroll. 

Hva angår den aktuelle avtalen setter han fingeren på et sentralt poeng: Stortinget er ingen liten “bedrift”. Organisasjonen har syv avdelinger og 34 seksjoner, med til sammen ca. 500 ansatte. Blant avdelingene som Stortinget holder seg med, finner vi blant annet en omfattende ledergruppe, en IT-avdeling med folk øremerket til innovasjonsarbeid, samt en omfattende kommunikasjonsavdeling.

– Selvfølgelig kan de få klare svar på sine spørsmål fra et konsulentfirma. Men de mange ansatte lederne burde kunne ha noen meninger om dette selv. Min erfaring er at den indre forvaltningen bruker ubeskrivelig mye penger til ubeskrivelig lite hjelp.

– Huff, huff og huff

Skjønt, det ser ikke ut som de eksisterende lederne på Stortinget har så mange svar selv. Ser du nærmere på detaljene i rammeavtalen, dreier det meste av oppdragene seg om lederutvikling. Vi snakker her om: 

• Endringsledelse 
• Prosessledelse 
• Lederutviklingsprogram
• Individuell coaching og veiledning av ledere 
• Opplæring og kompetansetiltak rettet mot ledere og medarbeidere
• Planlegge utviklingsløp for ledergrupper og enkeltdeltakerne
• Gjennomføre og fasilitere samlinger for ledergruppeutvikling

I tillegg kommer noen tiltak mot hele organisasjonen, med navn som "strategisk kompetanseutvikling" og "kartlegging og analyse av kompetansebehov", men dette ser ut til å være lagt mindre vekt på. Professor emeritus Bjarne Jensen i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark har forsket på statlig pengebruk i en årrekke. For ham er denne avtalen uforståelig. 

– Jeg sier bare huff, huff og huff. For det første: Stortinget, kronen i vårt demokrati, bør ikke være konsulentbasert. Dernest forstår jeg ikke at Stortinget skulle ha behov for en slik voldsom organisasjonsutvikling og å drive teambuilding. Til sist mener jeg at beløpet i seg selv er voldsomt stort. Selv i et privat konsern er dette en enorm sum å bruke på tiltak som dette.

– Burde man ikke kunne forvente at denne typen kompetanse allerede finnes in-house?

– Jo, absolutt. Jeg forstår virkelig ikke at en organisasjon med så mange ansatte ikke kan få til dette selv. 

Bredt oppgjør med sløseri

Sløseri i det offentlige er et hett tema for tiden. Rett over jul slapp forfatter Martin Bech Holte boken "Landet som ble for rikt", og boken har siden formelig blitt revet vekk fra butikkhyllene. Holtes gjennomgangstema er en oppblåst velferdsstat som syr puter under armene på innbyggerne. I boken maner han til store kutt, og mener at offentlige utgifter kan barberes i størrelsesordenen 300 til 400 milliarder kroner. 

Holte, som selv har bakgrunn som leder for den norske avdelingen til konsulentselskapet McKinsey, er  derimot ikke så opptatt av offentlig konsulentbruk. Han ser mer på kutt i ting som velferdsgoder. Kapital har prøvd å få ham til å kommentere hva han mener om om statlig bruk av konsulenter, men han avsto grunnet stramt program. Han poengterte at det er nesten fem år siden han sluttet i McKinsey. 

En som derimot også har sterke meninger om offentlige sløseri, og som ikke har bakgrunn fra konsulentbransjen, er Rødt-politiker Mímir Kristjánsson.  

– Dette høres ut som helt vanvittig pengebruk. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at Stortinget ikke har denne kompetansen internt. Jeg synes dette er umusikalsk og upassende sett i lys av at store og kritiske deler av offentlig sektor er på sparebluss. Vi har ikke råd til nye akuttmottak, men vi kan bruke 60 millioner kroner på ledelse- og organisasjonsutvikling. Det er sprøtt. 

Ifølge Kristjánsson er det et gjennomgangsproblem i staten at det brukes penger på å leie ekstern kompetanse. 

– Mitt inntrykk er at det brukes alt for mye penger på ledelse i det offentlige. Det er nesten blitt en form for ideologi, en slags “lederisme” om at lederen er det viktigste. Det finnes svært lite reell forskning på om man blir en bedre leder av å bruke disse konsulentene. Statens kjerneoppgave er ikke lederutvikling. 

NHH-professor Ola Honningdal Grytten mener at Stortingets rammeavtale absolutt hører hjemme i debatten om offentlig sløseri. 

– Er dette uvettig bruk av skattebetalernes penger, eller er det nødvendig?

– Jeg tror i alle fall at skattebetalerne vil komme til å oppleve det sånn. Det er litt mindre toleranse for at man kan drive med egne ordninger for rikspolitikerne nå enn tidligere. Det har de siste årene vist. Det er ikke lenger aksept for det.

– Er det et sykdomstegn i offentlig forvaltning når en organisasjon på 500 mennesker mangler kompetanse verdt 60 millioner kroner?

– Ja, absolutt. Jeg finner det veldig merkelig.

–Må riste i kollegene

Grytten påpeker at det lenge har vært slik for den sentrale politikerstanden at man har krevd mer av andre, enn man har av seg selv. 

–  Sentralpolitikerne har historisk presedens på å ha endel privilegier med andre og bedre ordninger. Så kan man si at i de fleste andre land er disse privilegiene ofte enda større, men når man forsøker å ta knekken på noe man mener er en uting, er det ikke et godt signal at sentralpolitikerne selv slipper unna. Selvfølgelig er ikke det bra. Jeg synes dette er veldig spesielt. Og det er snakk om veldig mye penger.

I de fire årene som er gått siden Vedum kom med sitt famøse løfte om kutt i konsulentbruk, ser det ikke ut til at forvaltningen har tatt kritikken noe særlig inn over seg. I hans eget departement har bruken sågar økt. Tall fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som favner både konsulentutgifter og såkalte "kjøp av fremmede tjenester", viser riktignok en liten nedgang totalt fra 2021 til i fjor, men ser vi på løpende utgifter har de økt fra 12,84 til 13,04 milliarder kroner i samme periode. 

Et pussig funn som DFØ gjorde i sin undersøkelse var en sammenheng mellom konsulentbruk og virksomhetsstørrelse, målt i lønnsutgifter. Undersøkelsen fant at statlige virksomheter som har høyere samlede lønnsutgifter, også har høyere konsulentutgifter relativt til lønnsutgiftene. 

Professor Jensen mener forvaltningen har mye å gå på når det gjelder å stramme inn konsulentbruken: 

– Jeg synes Slagsvold Vedum tok opp et viktig problem. Det er absolutt behov for å se på reduksjon i konsulentbruken i det offentlige, men det må jo etterleves. Finansministeren har helt tydelig en stor jobb foran seg hva gjelder å rydde litt i egne rekker og riste litt i kollegene, sier Jensen til Kapital kort tid før finansministeren gikk av.

– Gikk Slagsvold Vedum for hardt ut? 

– Ja, og ikke bare på dette området.

Forenklingsgeneral Blomseth påpeker at Slagsvold Vedum ser ut til å ha hatt vansker med å si nei til korpset sitt. 

– Han har vært veldig opptatt av konsulentbruk og PR-bruk. I bred forstand er det vanskelig, men Stortinget er for så vidt den indre administrasjon, og her må han ta litt ansvar, sier han og påpeker at dette er en sak som har skadet den tidligere finansministeren.  

– Dette er et typisk område hvor han sa noe på forhånd, og alle husker det, så kommer det slike nyheter og da kommer han dårlig ut.

– Vi har behov for bistand

Stortingets direktør, Kyrre Grimstad, forteller at behovet for kompetanse utenfra kom etter at Stortinget for noen år siden fikk kritikk for måten de drev på. Flere eksterne gjennomganger skal ha avdekket svakheter i Stortingets administrasjon, og beslutningen om å kjøpe inn konsulenter er en del av grepene de har tatt. 

– Det går også på ledelse og hvordan ledergruppene fungerer best mulig, skriver Grimstad i en epost til Kapital. 

Kapital har stilt Grimstad en rekke spørsmål. Blant annet om det er et sykdomstegn i offentlig forvaltning når en organisasjon på 500 mennesker mangler kompetanse verdt 60 millioner kroner. Direktøren svarer ikke direkte på dette, men skriver i stedet: 

– Vi bruker mye krefter på dette endringsarbeidet internt, men vi har også behov for bistand utenfra. Vi har behov for kompetanse på de endringene vi vil gjøre, og vi har behov for kapasitet til å drive endringsprosessene. Vi er ca. 500 ansatte i administrasjonen, som leverer et bredt spekter av tjenester, innen sikkerhet, IT, økonomi og renhold, for å nevne noe. Vi har noen få ansatte som jobber med lederutvikling og organisasjonsutvikling, men i den fasen vi er i nå, med flere store endringsprosesser, har vi behov for bistand. Vi har derfor skaffet handlingsrom til innkjøp av relevant kompetanse og kapasitet gjennom denne avtalen.

Grimstad poengterer at dette er en avtale som går over fire år, hvor også Sivilombudet kan benytte seg av konsulentene. 

– Vi vil selvsagt bruke avtalen nøkternt, og kun gjøre avrop og hente inn bistand når vi har behov for det. Alle endringsprosessene er i all hovedsak drevet av våre egne ansatte og ledere.

Grimstad er gjort kjent med at flere Kapital har snakker med ser dette som et hårreisende sløseri. 

– Dette er ikke et varig behov. Vi trenger denne kompetansen og økte kapasiteten nå og i en periode fremover. Det er også slik at den kunnskapen vi får utenfra skal tas inn i organisasjonen. De tjenestene vi kjøper skal altså gi varig kompetanseheving.

Bedt om en orientering

Kapital har stilt tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum en rekke spørsmål i forbindelse med denne saken via presseavdelingen til Finansdepartementet, men de rakk ikke å svare innen saken gikk i trykken. 

Vi har også henvendt oss til Stortingets øverste leder, stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap). Blant annet har vi spurt ham om dette er en bruk av offentlige midler han stiller seg bak, og hva han ville valgt av teambuilding eller nytt akuttmottak. 

Det viser seg at stortingspresidenten ikke er kjent med i innholdet i rammeavtalen på 60 millioner kroner administrasjonen har inngått med konsulentselskapene. I en epost til Kapital sier Gharahkhani: 

– Selvfølgelig må også Stortinget ha et kritisk blikk på bruk av konsulenter. Alle som forvalter fellesskapets penger, må det. Jeg har bedt direktøren orientere presidentskapet om avtalen.