– Jens Stoltenberg kommer ikke tilbake for å sitte og bøye binderser i Finansdepartementet. Han kommer for å ta initiativer, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets om den påtroppende finansministeren.

– Det viktigste vil være å ta fatt på skattesiden, noe både den avtroppende finansministeren og statsministeren har tatt til orde for, mener Andreassen.

– Vi har kjørt oss fast i skattepolitikken, noe begge sider i politikken har et ansvar for. Nå har vi en utmerket anledning til å få alle til å sette seg til bordet. Stoltenberg gjør ikke dette for å være grei med Jonas, men fordi han ønsker å bidra.

– Har «track record»

Bernt G. Apeland, adm. direktør i Virke, er litt mer forsiktig:

– Dette er sikkert dyktige mennesker hver for seg, men som gruppe har ingen noe særlig fartstid fra næringslivet, mener han om den nye regjeringen.

– Stoltenberg har i hvert fall en «track record» og har vist at han har forståelse for næringslivets rolle, og for at man må skape før man kan dele, sier Apeland.

NÆRINGSLIVET: Den nye regjeringen utmerker seg ikke med mye erfaring fra næringslivet, mener adm. direktør Bernt G. Apeland i Virke. Foto: Iván Kverme

– Kort tid

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror det er svært begrenset hva Stoltenberg kan rekke frem til høstens valg:

– Det er veldig kort tid, og vi har en mindretallsregjering som må forhandle. Revidert nasjonalbudsjett pleier heller ikke være en anledning til å endre vesentlig på innretningen, sier Haugland.

– Jeg forventer derfor ikke en veldig endring i oljepengebruken eller av prioriteringene innad i budsjettet. Om noe, kan det trolig bli mer til forsvaret, gitt situasjonen vi er i, tror hun.

REKKER IKKE MYE: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror ikke på store, synlige endringer allerede før valget. Foto: Stig B. Fiksdal

– Støre var ute etter en person som kunne hoppe på i fart, og det er åpenbart oppfylt. 

Vil bruke mer

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen har litt andre håp enn de andre:

– Dette er en fantastisk mulighet for regjeringen til å tenke nytt! De kan slippe seg fri fra gammelt tankegods, mener han.

– Den økonomiske politikken har vært unødig stram de siste årene. Det er ikke lønnsveksten som har gitt økt inflasjon. Og statsministeren har en uheldig forståelse av matmoms. Han tror at hvis du kutter matmomsen, så øker marginene til Kiwi tilsvarende. Det er helt urealistisk, sier Andreassen.

– Mer generelt: Vedum var altfor glad i tiltak. Han skulle satt seg noen mål, og latt ekspertene finne tiltakene. I stedet har vi fått en distriktspolitikk som ikke hjelper Vestlandet, men som resulterer i et hull i fjellet på Stad, sier Andreassen.

NY MULIGHET: Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen håper Jens Stoltenberg som finansminister betyr en mindre stram finanspolitikk. Foto: Eivind Yggeseth

Andreassen tror ikke at Stoltenberg vil bety raske skattekutt.

– Men nå er det nytt håp om skattelette for «the working poor», slik at det lønner seg å jobbe fremfor å stå på trygd. 

Også Andreassen tror Stoltenberg kan bety mye i diplomatiet:

– Han er kanskje europeeren som har best kontakt med Trump, og han kan hjelpe Nicolai Tangen i hans surr med Elon Musk.

– Svært sterk faglig

Også sjeføkonom Øystein Dørum i NHO vektlegger Stoltenbergs internasjonale nettverk:

– Med et stort internasjonalt nettverk er han rett mann i et globalt landskap som er mer krevende enn på lenge, med de siste dagers hendelser som en beklagelig påminnelse om det, mener Dørum.

– Det er vanskelig å tenke seg en person som er bedre rustet for oppgaven enn ham. Svært sterkt faglig, meget erfaren, nysgjerrig på faglig innsikt og råd og svært engasjert i å finne gode, robuste løsninger, utdyper Dørum.

SKYTER: Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO mener det er vanskelig å tenke seg noen som er bedre egnet som norsk finansminister nå enn Jens Stoltenberg. Foto: Thomas Bjørnflaten

– Tilbudssidesjokk

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er mest spent på håndteringen av en handelskrig.

– Selv om den finans- og pengepolitiske handlingsregelen fra 2001, som Stoltenberg var med på å innføre, har stått seg lenge, står vi jo nå i en annen tid med helt andre utfordringer enn den gangen, sier Bjørnstad.

– Vi opplever store tilbudssidesjokk på kostnadssiden. Økte strøm- og matvarepriser har vi opplevd, men fremover også knyttet økt toll og en handelskrig. For folk flest vil en handelskrig minne om sjokkene vi har vært gjennom, og vil påføre husholdningene nye økte kostnader.

STRAMME TIL? Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er mest opptatt av hvordan penge- og finanspolitikken vil håndtere tilbudssidesjokkene fra en handelskrig. Foto: Iván Kverme

– Forventer du signaler fra Stoltenberg til Norges Bank om at rentesettingen i større grad skal ignorere inflasjon drevet av slike tilbudssidesjokk?

– Helt uavhengig av at Stoltenberg nå er kommet inn, så er det et riktig tidspunkt nå til å evaluere hvordan den pengepolitiske forskriften har virket med de tilbudssidesjokkene vi har vært gjennom, mener Bjørnstad.

– Vi skal ikke bare evaluere for å se på fortiden, men også for fremtiden, og toll minner på mange måter om strømprissjokket. Tilbudssidesjokk er kommet for å bli. Vi må ta en grundig evaluering av om vi virkelig også i fremtiden skal stramme til i den økonomiske politikken for å møte slike sjokk, uavhengig av at Stoltenberg nå er blitt finansminister.