Torsdag leverte regjeringens eget ekspertutvalg sin vurdering av den økonomiske politikken. Den var full av refs. Særlig næringspolitikken får kjørt seg.
«Som utvalget diskuterte i fjorårets uttalelse, er det gode grunner til å være varsom med bruk av aktiv næringspolitikk,» heter det tørt i rapporten, som videre konkluderer med at «staten er uegnet til å plukke vinnere.»
Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) akter ikke å legge om på politikken der enkeltnæringer mottar såkalt risikoavlastning.
– Jeg synes næringspolitikken skal være aktiv. Vi skal ikke plukke vinnere, men på noen områder hvor vi politisk mener at vi må se en utvikling i næringslivet, for eksempel kutte utslipp, kan vi ikke forvente at det skjer med pisk. Da må vi også kunne være med å støtte opp under utvikling.
– Men når man for eksempel lanserer en egen batteristrategi, er ikke det å plukke vinnere?
– Nei. For innen det må det da komme private interessenter som gjør de store investeringene. Hvem det er og hvor det er avhenger av hvem som ser den interessen. Og så må staten vurdere om de prosjektene er gode nok til om de kan få lån eller annen støtte. Men alt som handler om å bruke fellesskapets penger må vi være veldig nøye på, og snu på hver krone, for å passe på at vi gjør det riktige.
– Ikke overaskende
Når Støre møter Finansavisen understreker han at han foreløpig ikke har lest rapporten, men vil gjøre det med «stor interesse.»
– Så er det ikke overaskende at fagøkonomer er kritiske til virksomhet som trenger statlig støtte og risikoavlastning for å virkeliggjøres. Det er et kjent standpunkt fra markedsøkonomer, sier han.
Et kjent standpunkt fra sittende regjering er derimot at de gjerne omfavner statlig støtte og risikoavlastning.
Blant regjeringens prestisjeprosjekt er ordningen Grønn Industrifinansiering, som deler ut 5 milliarder kroner i risikolån til store, industrielle fornybar prosjekter. De første 400 millionene er allerede delt ut til Morrows batteriprosjekt i Arendal, som i tillegg får 1,1 milliard kroner fra Innovasjon Norge.
Ber om kutt i sykelønn
Det var for så vidt ikke bare næringspolitikk som ble refset i rapporten. Også sykelønnsordningen - som det er litt politisk vilje til å endre på tvers av blokkene - bør kuttes, skal man lytte til fagøkonomene.
«Det er sterk faglig støtte for at en reduksjon i arbeidstakers kompensasjonsgrad i sykepengeordningen vil redusere sykefraværet,» heter det blant annet i rapporten.
Bare 24 timer tidligere garanterte imidlertid statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for dagens sykelønnsordning.
Rapporten endrer ikke det standpunktet.
– Der er jeg helt uenig. Jeg mener at folk skal ha trygghet for lønnen i sykdom. Hvis vi åpner for at det skal kuttes der blir det de som er mest sårbare som treffes. Veldig mange av oss har sykelønn garantert gjennom jobben vår. De som ikke har det blir sårbare og det får stor konsekvens for deres hverdag, sier statsministeren.
Stoltenbergs første oppgave
Jens Stoltenbergs første oppgave som fersk finansminister var å motta rapporten fra utvalgsleder Ragnar Torvik, som er professor ved NTNU. I den anledning holdt han også sin første tale i rollen.
– Det er en del punkter her, som er mer kritiske til det regjeringen gjør. Så vidt jeg forstår, spesielt når det gjelder omfanget av næringsstøtte, sa Stoltenberg fra scenen.
Finansministeren mente videre at ulike vurderinger kunne gjøre det umulig å love at regjeringen ville følge opp punktene «her og nå.»
– Likevel mener jeg at det er viktig at utvalg som dette kommer med denne type anbefalinger, også de som ikke er politisk realistisk med en gang. Fordi denne type anbefalinger, som i dag er omstridt politisk, for eksempel næringsstøtte, bidrar til å utvide handlingsrommet for hva politikere kan gjøre senere, fortsatte han, og la til:
– Og det sier jeg av erfaring. Jeg har vært med på noen prosesser der ting som var faglig anbefalt, men vurdert som politisk umulig, etter noen år likevel viste seg å være politisk mulig.
