– Vi hadde nylig et eksempel. En danske skulle begynne som adm. direktør i et norsk selskap, sier Tor Olav Carlsen, partner i Bahr.

Carlsen, som i hovedsak jobber med arbeidsrett, forteller at dette er et eksisterende selskap i Norge med mange kompetente medarbeidere, men at de hadde behov for en ny leder.

– Den danske lederen hadde fått tilbud om aksjer i selskapet, og da kommer det jo på spissen, dette med den nye exit-skatten. Exit-skatten kunne gjøre det mindre attraktivt for dansken å komme til Norge enn det tradisjonelt har vært. Han kom til Norge til slutt, men for å få oversikt på forhånd endte det med høye regninger fra rådgivere i både Norge og Danmark, fortsetter Carlsen.

– Barriere 

I fjor strammet regjeringen inn reglene for exit-skatt. Personer som flytter ut av Norge, må nå betale gevinstskatt på aksjer innen tolv år etter utflytting, enten gevinsten er realisert eller ikke.

Skattesatsen er 37,84 prosent.

De nye skattereglene har møtt store protester, spesielt fra gründere og Sveits-utflyttere. Som Kapital Jus har omtalt tidligere, vil en annen gruppe kunne rammes hardt – utlendinger som kommer til Norge for å jobbe i en kort periode.

Carlsen og hans kollega, Bahr-partner og skatteekspert Knut Ekern, mener exit-skatten kan føre til at ledere i fremtiden vil glippe for Norge.

– Dette er jo helt ordinære situasjoner hvor norske selskaper trenger de flinkeste folkene, og det er ikke alltid man finner dem i Norge. Den nye exit-skatten bidrar til en form for barriere mot å skaffe disse folkene, sier Carlsen.

Ekern sier at man etter at exit-skatten ble innført i enkelte tilfeller må fraråde potensielle toppledere å flytte varig til Norge.

– For det blir jo en konsekvens hvis de for eksempel har aksjesparekonto, pensjonsordninger som er knyttet til aksjer, aksjebeholdninger i selskapet de skal lede eller derivater. Da oppstår en potensiell norsk exit-skatt med en gang du blir skattemessig bosatt her, sier Ekern.

Han understreker at man ikke blir skattemessig bosatt over natten, men at terskelen er lav etter skatteloven.

– Den er mer enn 183 dager innenfor tolv måneder. Kravene etter skatteavtalene er strengere. Men hvis du tar med familien og etablerer deg i Norge, vil du ifølge en rekke skatteavtaler bli skattemessig bosatt her, siden Norge blir sentrum for livsinteressene dine, sier han.

Sekssifrede kostnader

Grunnlaget for exit-skatten vil være verdien når man flytter ut igjen.

– Inngangsverdiene jekkes opp til virkelig verdi når man flytter inn. Dersom du har opplevd en verdistigning mens du har vært i Norge, og gevinsten er høyere enn bunnfradraget på 3 millioner kroner, så får du norsk exit-skatt. Det problematiske med exit-skatten er at den oppstår selv om du ikke har realisert noe, sier han.

Hvilken exit-skatt man ender opp med etter å ha vært i Norge noen år, kan også være veldig vanskelig å beregne på forhånd.

– Det avhenger av den reelle utviklingen av eiendelen, og hvis dette er aksjer i utlandet, vil også valutaeffekter inngå i gevinsten.

– Det er ikke sikkert personen sitter igjen med en gevinst ved utflytting. Hvor stor praktisk betydning har egentlig exit-skatten da?

– Dette handler mest om usikkerheten i forkant. Og da kommer jo exit-skatten inn som en hemsko, og noen ganger glipper ansettelsen fordi ingen vil ta risikoen, sier Carlsen.

Ifølge Carlsen er det ikke sjeldent at det påløper sekssifrede kostnader for bruk av rådgivere både i utlandet og i Norge i forbindelse med slike ansettelsesprosesser.

Arbeidsgiver bør være forberedt på å dekke slike ekstrakostnader, understreker Carlsen.

– Det er jo ikke alle som er villige til å ta slike regninger. Og da risikerer arbeidsgiveren at kandidaten trekker seg før man har kommet i gang med den store prosessen. De tenker kanskje at de heller vil jobbe videre i landet de kommer fra, eller de velger et annet land.

– Man kan si at exit-skatten dukker opp som en fartsdump før man skal seal the deal.

– Særnorsk hinder

Carlsen og Ekern understreker at utenlandske toppledere ikke har noe ønske om å unngå norsk skatt.

– Man betaler jo sin ordinære skatt på lønn og gevinstskatt på verdier som realiseres mens man bor i Norge. Men at man nå skattlegges for verdier som ikke er realisert ved utflytting, gjør Norge mindre attraktivt.

Carlsen mener at exit-skatten kan bli et problem for dynamikken i næringslivet.

– Exit-skatten er blitt et ekstraelement som hindrer mobilitet. Norden er blitt mer og mer ett marked. Amerikanere, for eksempel, snakker ikke om Norge, de snakker om Norden, og det er ikke unaturlig at de har selskaper i flere land og sender folk på kryss og tvers. Exit-skatten kan bli et særnorsk hinder som forhindrer flyt av arbeidskraft mellom grensene, sier han.

– Det er ingen andre land med tilsvarende exit-skatt?

– Tyskland har exit-skatt, men den rammer ikke tidsbegrenset bosettelse. En forutsetning for exit-skatt er skattemessig bosettelse i Tyskland i minst sju av de siste tolv årene, sier Ekern.

Pendling er et alternativ

Et alternativ for utenlandske ledere vil da være å pendle til Norge, men dette mener Carlsen ikke nødvendigvis er det beste for selskapet.

– Man vil jo ha kontinuitet, og ikke en som på en måte er på besøk her. Men fordi man tilpasser seg skattereglene for å tiltrekke seg talentene de virkelig ønsker, kan det gå på akkord med det som er det beste for virksomheten.