«Det eneste som kan ødelegge like mye som klimakrisen er en fullskala atomkrig». Ordene tilhører utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Påstanden vekker sterke reaksjoner hos samfunnsøkonom Øystein Sjølie, kjent som forfatteren av Oljeboka.
– Det er fullstendig useriøst, sier Sjølie og utdyper:
– Jeg kjenner ikke til noen forskning som gir grunnlag for å sammenligne klimaendringene med en atomkrig. Det er skremmende at en tidligere klima- og miljøminister kan komme med slike påstander.
Han kaller sammenligningen meningsløs.
– Det finnes ingen hold i en slik påstand, sier han og mener at klimadebatten preges av systematisk overdrivelse.
Sjølie baserer kritikken på rapportene fra FNs klimapanel (IPCC), ansett som gullstandarden innen klimaforskning.
– Man kan absolutt stille spørsmål ved om klimaendringene fortjener begrepet krise, ut fra det jeg har lest, sier han.
– Henger ikke sammen
IPCC-rapporten viser til at bruttonasjonalprodukt (BNP) vil vokse med 2,5–3,5 prosent årlig fra 2019 til 2050, og deretter med 1,3–2,1 prosent årlig fra 2050 til 2100.
Å påstå noe annet bidrar ikke til en rasjonell debattØystein Sjølie
Dette tilsier at BNP vil øke med 178,5 prosent frem til 2050 og ytterligere 105 prosent fra 2050 til 2100 – til sammen en vekst på 283,5 prosent.
Rapporten beskriver så hvordan verdensøkonomien påvirkes ved en temperaturøkning på 1,5 grader og i verste fall over 4 grader.
I et scenario der temperaturen stiger med 2,5 grader mot førindustriell tid, er det anslag som sier at BNP vil være mellom 0,2 og 2,0 prosent lavere enn det ellers ville vært. Dette innebærer fortsatt økonomisk vekst – en økning på 281,5 prosent i stedet for 283,5 prosent.
– Når klimapanelet spår fortsatt global velstandsvekst selv om klimaendringene blir mye større enn i dag, henger ikke det sammen med en påstand om total kollaps, sier Sjølie.
– Hvis en temperaturøkning på over 5 grader faktisk fører til kollaps i de fleste sivilisasjoner, slik at CO2-utslippene nesten stopper av seg selv, burde dette reflekteres i et dramatisk fall i den globale verdiskapingen. Det er vanskelig å se for seg at økonomien fortsatt kan vokse mens sivilisasjonene går i oppløsning, påpeker han.
Dårlig nytt
En fullskala atomkrig mellom USA og Russland vil umiddelbart kunne drepe 200 millioner mennesker. Enda verre er risikoen for en såkalt atomvinter, der drastiske temperaturfall fører til global matmangel og potensielt utrydder 5-6 milliarder mennesker.
– Økonomisk aktivitet i store deler av verden ville stoppe opp, og sivilisasjoner ville kollapse fullstendig, sier Sjølie.
Han mener at Barth Eides sammenligning mellom klimakrisen og en atomkrig ikke bare er feilaktig, men også potensielt skadelig for klimadebatten.
Sjølie mener at om verden virkelig vil kutte utslipp må det komme gjennom gjensidige forpliktelser. I Barth Eides ånd bruker han nedrustning som et eksempel;
– Vesten bør ikke drive ensidig nedrustning. Alle nedrustningsavtaler stiller alltid krav om samtidige, gjensidige forpliktelser, de satser ikke på at noen skal gå foran. På samme måte bør Europa være forsiktig med å ha streng klimapolitikk hvis det gjør industrien vår mindre konkurransedyktig, mens ingen andre følger etter, sier han.
– Det blir dyrere å produsere våpen, opprettholde forsvaret og sikre energitilgang. Jeg synes ikke det høres bra ut, verken for verden eller for Europa.
Skader debattklimaet
Sjølie understreker at tilgang til billig og forutsigbar energi er avgjørende for økonomisk vekst og menneskelig velferd, spesielt i utviklingsland.
– Vi kommer til å slippe ut klimagasser veldig, veldig lenge. Og mer enn vi egentlig vil, fordi energitilgang er avgjørende for menneskelig velferd, sier han.
Han peker på at fossile energikilder som olje og gass kan bidra til å løfte levestandarden i fattige land.
– Tilgang til billig energi kan redusere sult, bedre helsevesenet og bygge hjem og infrastruktur som tåler ekstremvær bedre, også klimautfordringer.
Avslutningsvis peker Sjølie på at klimarisikoen ikke nødvendigvis er så svart-hvitt som det ofte fremstilles.
– Ja, klimaendringer er et problem, men langt fra et altoverskyggende problem. Vi kan tilpasse oss. Mye av Nederland har tross alt ligget under havnivå i flere hundre år.
– Sammenlignet med atomkrig er klimaendringer mye mindre akutt og utrolig mye mindre omfattende i sin ødeleggelse. Å påstå noe annet bidrar ikke til en rasjonell debatt, avslutter Sjølie.
Barth Eide holder stand
Utenriksminister Espen Barth Eide står inne for uttalelsen.
– Verden står nå overfor store geopolitiske og klimamessige utfordringer. Regjeringen ser alvoret i situasjonen og tar ansvaret sitt på største alvor, sier Espen Barth Eide (Ap) via kommunikasjonsavdelingen i Utenriksdepartementet (UD).
– Det er ingen hemmelighet at klimakrisen er en av de farligste truslene vi har. Ekstremvær, tørke, og havnivåstigning vil gjøre store deler av jordkloden tilnærmet ubeboelig, hvis vi ikke lykkes med å bremse klimaendringene i tide. Det vil også true matforsyninger og livsgrunnlag for hundrevis av millioner mennesker. Hvis vi ikke handler raskt, kan vi miste utallige menneskeliv – ikke bare i fremtiden, men i vår egen levetid.
– En atomkrig vil selvsagt føre til mye raskere ødeleggelse, ettersom klimakrisen treffer gradvis. Men i det lange løp er det vanskelig å se for seg noen større eksistensielle trusler mot menneskeheten enn disse to.
