I sentrum for nyhetene sto Noland Arbaugh, som i 2016 ble lam fra halsen og ned etter å ha vært nær ved å drukne på en sommerleir.

I fjor fikk han operert inn et hjerneimplantat som det første mennesket i verden. Operasjonen ble utført av Neuralink. Chipen, som nå er koblet til hjernen, gjør det mulig for Arbaugh å styre en PC og dermed utføre daglige oppgaver som kan gjøres gjennom en datamaskin. Han har blant annet demonstrert hvordan han nå kan spille sjakk ved hjelp av tankene. Det er imidlertid også kommet rapporter om at chipen ikke fungerer fullt så godt som forskerne hadde håpet.

Uansett er Arbaugh det første mennesket i historien der en robot har plassert et implantat i den delen av hjernen som styrer kroppens bevegelser. Navnet på selve produktet som Neuralink har operert inn er også ganske betegnende: Telepathy.

Etter Arbaugh har Neuralink gjennomført ytterligere en operasjon.

Starten

I 2016 etablerte Elon Musk Neuralink sammen med en gruppe gründere. Den uttalte ambisjonen er å hjelpe personer med lammelser til å få bedre liv, for eksempel ved å styre en protese eller en robotarm gjennom tankene.

Et spørsmål mange kanskje stiller seg i dag, er om Elon Musk kan bruke teknologien på andre måter. Musk har gått fra å være en av verdens mest respekterte entreprenører til å avsløre store politiske ambisjoner.

Han vil lage operativsystemet til autonome kjøretøy (Tesla), sende mennesker til Mars (SpaceX) og være den som er lengst fremme på kunstig intelligens (xAI).

Hadde det også vært greit å kontrollere teknologien som kobler mennesker og maskiner?

Hvis vi skal tro sjefslegen i Neuralink, er det ingen fare for at det de driver med, skal handle om noe annet enn å gi folk mulighet til å styre objekter fra hjernen. Lukt, smak, politisk overbevisning, sexlyst og alt annet sitter i helt andre deler av hjernen.

Nevrologen Andrew Huberman er blitt halvkjent i USA og driver en populær podkast kalt Huberman Lab. For et par år siden hadde han sjefslegen i Neuralink på besøk i podkasten. Dr. Matthew MacDougall fortalte åpenhjertig om hva Neuralink jobbet med.

Han tonet ned forventningene til hva teknologien kan oppnå. Det handler utelukkende om å hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelser – i alle fall i denne omgang. Det Neuralink kan gjøre, begrenser seg til å hjelpe hjernen med å sende signaler til noe som skal motta dem.

Det handler ikke om en chip som gjør at hjernen kan styre avanserte funksjoner, som for eksempel en avansert protese eller en robotarm. Foreløpig går det ut på å styre en mus eller et tastatur som er knyttet til en datamaskin.

«Alt annet er veldig langt frem i tid», sier MacDougall i podkasten.

Kjernen i det Neuralink jobber med, er en robot som utfører selve det kirurgiske inngrepet. Hjerneimplantat krever nemlig et inngrep som nærmest er umulig å utføre med en menneskehånd. Innføringshodet som sitter på roboten, er en nål med en diameter på 25 mikrometer. Et hårstrå kan typisk være 100 mikrometer.

Store protester

Neuralink har møtt alt fra vill jubel fra teknologifrelste til stor skepsis og protester mot selskapets dyreforsøk. Selskapet har benyttet seg av aper og griser i testfasen. En gang viste de frem en ape som kunne spille videospill.

Ifølge en blogg fra Teknologirådet i januar er det mange etiske spørsmål knyttet til nevroteknologi, for eksempel fri vilje og tankefrihet, eller mentalt personvern. Sistnevnte omhandler at data om hjerneaktivitet ikke skal bli brukt uten samtykke. I 2025 skal Unesco lage verdens første etiske retningslinjer for nevroteknologi, skriver Teknologirådet på sin blogg.

I 2022 ble Neuralink først nektet å bruke teknologien på mennesker, men i 2024 fikk de endelig godkjennelse av amerikanske myndigheter til å gjennomføre kliniske tester på mennesker.

Flere konkurrenter

Musk er ikke alene om å koble hjerner og maskiner. Tre konkurrenter har særlig pekt seg ut.

Amerikanske Synchron er blitt utpekt som hovedkonkurrent til Neuralink og er ifølge flere omtaler kommet lenger enn konkurrenten.

BrainGate har vokst frem fra et forskningsmiljø ved Brown University og har også kommet svært langt.

Forskerne ved Brown University rapporterer at teknologien oversetter hjernesignaler til tale med opptil 97 prosent nøyaktighet, noe som betyr at pasienter med talevansker kan ha nytte av implantatet. Systemet tillot en 45 år gammel pasient uten språk å kommunisere ordene han tenkte å si.

Den europeiske konkurrenten heter Clinatec. I mai 2023 publiserte Clinatec resultater i Nature som demonstrerte at enheten deres hjalp til med å gjenopprette kommunikasjonen mellom hjernen og ryggmargen.

Å forsøke å styre objekter ved hjelp av elektroder festet til hodet er ikke nytt. Det nye i dag er å operere inn et implantat i hjernen.

Finnes det noen aktivitet på området i Norge? Finansavisen henvendte seg til noen av de mest sentrale oppstartsmiljøene i Norge, men ingen kunne komme på et norsk selskap som driver med noe tilsvarende innen nevroteknologi.