Bolig har i årevis vært nordmenns foretrukne investeringsklasse, og er dermed noe de fleste tenker at de burde ha ganske god greie på. Men slik er det ikke nødvendigvis.
For eksempel er det slett ikke alle som ender opp med gevinst når de selger boligen sin, kunne Kapital nylig opplyse, basert på fersk statistikk fra Prognosesenteret. Og spesielt dersom man vurderer å kjøpe bolig for utleie er det en rekke utfordringer man burde være oppmerksom på.
– Kanskje 90 prosent av det som blir kommunisert om boligsalg, er feil, sier professor i finansiell økonomi Are Oust ved NTNU til Kapital.
Nedenfor lar vi boligforskeren komme til orde for å avlive noen flere av de seiglivede mytene om nordmenns favorittinvesteringsobjekter.
1. "I Norge eier uvanlig mange egen bolig."
Det er typisk norsk å eie sin egen bolig, eller?
– Det er en myte. Norge er annerledes enn Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland. Men det er egentlig de fire landene som er sære, og ikke vi, sier Oust.
Spania har en høyere selveierandel enn oss, og det samme har de fleste land i Øst-Europa.Professor Are Oust
– Norge har en høy selveierandel, men ikke ekstremt høy. I Danmark, Sverige, Nederland og Tyskland, sammen med Sveits og Østerrike, er den lavest. Spania, for eksempel, har en høyere andel enn oss, og det samme har de fleste land i Øst-Europa. Mange asiatiske land ligger også høyere enn oss.
2. "Det har alltid lønt seg å ha flytende rente"
– Det er jo også en myte, sier Oust.
Det er nettopp på dette punktet, hvor mange som velger flytende rente på sine boliglån, at nordmenn skiller seg ut.
– Det er den sære historien i Norge, sier professoren.
Det er andre land som har like høy andel flytende rente som oss, men da har de ikke så høye gjeldsnivåer.Professor Are Oust
– Hvorfor velger så mange i Norge flytende rente? Der har vi ikke noe bedre svar enn at det sikkert handler om kultur. I Norge har vi rimelig høy selveierandel, høye boligpriser med korresponderende høyt gjeldsnivå samtidig som vi har flytende rente. Det er andre land som har like høy andel flytende rente som oss, men da har de ikke så høye gjeldsnivåer. Og det er den kombinasjonen der som er rar i Norge, for da tar vi på oss veldig stor risiko. Det er kanskje den særeste tingen i det norske boligmarkedet.
3. "Det kan lønne seg å skremme unna andre budgivere"
En annen påstand, som man oftest hører fra eiendomsmeglere, er at det kan lønne seg å være aggressiv i budgivningen for å vise at man virkelig mener alvor, og dermed skremme unna konkurrentene. Dette omtales gjerne som "kobrabud" eller "skremmebud". Med kobrabud siktes det til at man som budgiver “hugger til” med en budøkning som er mye større enn tidligere budøkninger i auksjonen. Kobrabud defineres som alle budøkninger som er minst fem prosent over prisantydningen.
Det her er helt gjennomforsket. Å legge inn kobrabud er det siste du skal gjøre.Professor Are Oust
En slik taktikk vil imidlertid først og fremst gavne selgeren.
– Det her er helt gjennomforsket. Å legge inn kobrabud er det siste du skal gjøre, sier Oust.
4. "Boligmarkedet er enkelt"
Mange tenker kanskje at boligmarkedet er enkelt å forstå, og at man kan mye om det fordi man selv bor i en bolig, eier bolig og har gjort opptil flere boligtransaksjoner. Men eiendom er komplisert, sofistikert og diversifisert, mener Oust.
– Bolig er noe av det mest kompliserte vi snakker om. Selv innenfor økonomifaget, hvis en bare ser på bolig sammenlignet med andre eiendelskasser, så er det en av de mest kompliserte og eksotiske matematiske tingene vi kan eie, sier han.
