Etter helgens sikkerhetskonferanse i München har flere meglerhus rykket ut med sine vurderinger. Det er tydelig at europeiske forsvarsutgifter og fred i Ukraina er hovedpunktene fra konferansen.

Bank of America antar nå i sine estimater at Nato-land kommer til å bruke 3 prosent av BNP til forsvarsutgifter, opp fra dagens 2 prosent. «3 prosent som base case = forsvarssektoren ser billig ut til tross for nylig oppgang», heter det i analysen. 

Oppgang i europeiske forsvarsaksjer mandag. Skjermbilde: InFront

– Finnes bedre alternativer

For aksjene som dekkes i forsvarsuniverset, blant andre Kongsberg Gruppen, betyr dette positive estimatendringer. Analytiker Carlos Iranzo Peris har imidlertid en salgsanbefaling på Kongsberg, som handles til de høyeste multipplene i bransjen. I Europa handles sektoren som helhet til rett under ti ganger EV/EBIT på 2027-estimatene til meglerhuset – noe som anses som rimelig – men Kongsberg handles til 17,4 ganger, høyest av alle. 

Forrige mandag jekket meglerhuset opp kursmålet fra 1.060 til 1.150 kroner, hovedsakelig på grunn av en sterk kontantposisjon. «Det finnes bedre alternativer for å kapitalisere på økende forsvarsbudsjetter til mer attraktive verdsettelser,» het det fra analytikeren etter kvartalsrapporten. Meglerhusets favorittaksjer i sektoren er QinetiQ og Renk Group.

Les også

Europeisk forsvar: – Flere hundre milliarder må brukes umiddelbart

Før Macrons hastemøte i Paris på mandag er det stemning for stor økning i europeiske forsvarsbudsjetter. Latvias forsvarsminister er klokkeklar.

Høydepunkter fra München

Forsvarsanalytikere hos Morgan Stanley, som ikke dekker Kongsberg, merker seg følgende høydepunkter fra München-konferansen:

1. Endringer i retorikken fra USA – Visepresident J.D. Vance nevnte ikke Russland/Ukraina-konflikten i talen sin, noe som impliserer at amerikansk støtte vil bli redusert, og at Europa vil bli mindre avhengig av USA.
2. Økende europeiske forsvarsutgifter – Flere uttalelser tyder på at et Nato-mål på 3,5 prosent av BNP kan bli fastslått under toppmøtet i juni. «Over 3 prosent» ble nevnt flere ganger.
3. Finansiering av økte forsvarsutgifter – Flere delegater viste støtte til slakkere EU-regler rundt finanspolitikken. Ursula von der Leyen, Friedrich Merz og Olaf Scholz foreslo at forsvarsutgifter bør utelukkes fra gjeldsberegninger innad i EU.
4. USAs fredsplan for Ukraina – Det ble ikke presentert en konkret fredsplan, slik ryktene antydet. Likevel er det åpenbart at USA ønsker en rask avslutning av konflikten. USAs spesialutsending for Russland og Ukraina, Keith Kellogg, antydet at en fredsavtale trolig vil kreve territorielle innrømmelser. Han påpekte at sikkerhetsgarantier kan oppnås ikke bare gjennom militært press, men også ved strengere sanksjoner og ved å svekke Russlands bånd til Nord-Korea, Iran og Kina.
5. Ukrainas Nato-medlemskap – Den amerikanske senatoren Lindsey Graham foreslo at en eventuell våpenhvile bør inkludere en automatisk Nato-medlemskapsgaranti for Ukraina dersom Russland bryter avtalen. Han foreslo også en mulig mineralavtale mellom USA og Ukraina som en måte å øke amerikansk forståelse for fortsatt støtte til Ukraina.

JPMorgans forsvarsanalytikere påpeker at mange investorer har vært bekymret for at en mulig våpenhvile kan dempe etterspørselen etter ammunisjon, som er en viktig driver for Rheinmetalls inntekter de neste årene. De argumenterer for at dette synet er misvisende, da Europas behov for å gjenoppbygge og øke forsvarslagrene fortsatt vil være betydelig.