Han har forsvart professorer, forskere og ansatte i akademia, og vært advokat for Forskerforbundets medlemmer og hjulpet dem med å ivareta sine rettigheter.
Men da telefonen ringte for vel tre år siden og en fortvilet kvinne og hennes ektemann fortalte at hun var blitt anklagd for fusk og selvplagiat på eksamen ved Høgskolen i Innlandet, var det første gang Magnus Stray Vyrje gikk i krigen med en slik problemstilling.
Han hadde ikke hatt fuskesaker før heller.
I ettertid, etter den enorme medieoppmerksomheten for det som har blitt kjent som «selvplagiatsaken», har han kun bistått noen ganske få studenter.
En spade er en spade
Det har ikke manglet på henvendelser. Det er bare det at 65-åringen mener få av dem som har kontaktet ham, er blitt urettmessig anklagd for juks, selv om de kanskje opplever det slik selv.
Han jobber heller ikke med saker han ikke tror på.
– Da er jeg ærlig og sier at du har ikke noen sak. Dette skal verken du eller jeg bruke tid eller penger på. Erkjenn feilen du har gjort og gå videre i livet, er da mitt korte svar.
Han føler han har gjort sitt bidrag nå, og han har egentlig ikke lyst å jobbe mer med fuskesaker.
Men døren stenges ikke helt.
– Hvis jeg mener at studenten har en sak, vil jeg selvfølgelig hjelpe. Men veldig mange har nok ikke det.
Årets juridiske prestasjon
Hans innsats for å snu en langvarig praksis og bidrag til at universitets- og høyskoleloven sist sommer ble endret for hva som skal ansees som fusk og selvplagiat ved norske utdanningsinstitusjoner, er blitt kåret til Årets juridiske prestasjon.
Da alle stemmer var opptalt, fikk Vyrjes sak 45 av totalt 229 tildelte poeng i konkurransen.
Han vant foran nakenvisitasjonssakene, som fikk 36 poeng. Elden-advokatene Maria Hessen Jacobsen, Olaf Halvorsen Rønning og Erik Ulvesæter har jobbet systematisk over lang tid for å styrke menneskerettighetene til innsatte i fengsler, som utsettes for ulovlige nakevisitasjoner.
35 poeng fikk Wikborg Rein for advokatfirmaets det omfattende arbeidet for å selge børsnoterte Adevinta. Transaksjonen som ble ledet av advokat Dag Erik Rasmussen, verdsatte selskapet til 14 milliarder dollar.
Hakk i hæl, på fjerdeplass med 33 poeng, kom det banebrytende arbeidet til advokatfirmaet Harris som ved hjelp av grundig oppsporing og gransking av eldre dokumenter og kart, fikk stanset Bergen kommunes praksis med å pålegge eiere av eldre brygger i strandsonen å rive dem.
Advokatene Ingrid Sævold Moe og Ingrid Kyvig fikk i Høyesterett stadfestet viktige prinsipper knyttet til plan- og bygningsloven, som får betydning for lignende saker i kystkommuner i hele Norge.
Hjelp fra innsider
Selv om det er Magnus Stray Vyrje som har frontet selvplagiatsaken i offentligheten, så ønsker han ikke å ta all æren for arbeidet med den alene.
– Jeg liker ikke å pynte meg med lånte fjær. Prisen må også deles med min kone.
Marie-Louise Holmstedt som også er advokat, har vært gift med Magnus i 40 år, og de har drevet advokatfirmaet Stray Vyrje & Co sammen i snart 30 av dem.
– Det har vært en svær sak å løfte for oss. Vi driver et lite advokatfirma.
Da har det også vært godt å få ubetalt bistand fra professor dr. juris Bjørn Henning Østenstad ved Universitetet i Bergen. Hans spesialistområde er blant annet forvaltningsrett. Hans tanker og engasjement har vært til stor hjelp.
– Som tidligere nestleder av Felles klagenemnd markerte han tidlig uenighet med nemndas rigide behandling av selvplagiatsakerne. Vi bygget mye av vår argumentasjon på Østenstads formulerte dissenser, sier Vyrje.
Gikk i lære hos Bing
At 65-åringen selv skulle bli advokat og i tillegg jobbe med opphavsrett, var ingen selvfølge. I yngre dager vurderte han på en annen yrkesretning. Det var først i en alder av 30 han var ferdig med jusstudiene ved Universitetet i Oslo.
Etter artium startet han på Befalsskolen for Hærens militærpoliti i Sandnes. Planen var lenge å søke seg inn på Krigsskolen i Oslo.
Men før det, ble Vyrje sendt nordover for å jobbe som militærpolitibefal i Finnmark. Han trivdes godt i jobben, men så ikke for seg et yrkesliv hvor han måtte tjenestegjøre ulike steder i landet. Dermed satset han på jus.
I studietiden dukket muligheten for å bli vitenskapelig assistent ved Institutt for rettsinformatikk opp , hvor daværende førsteamanuensis og senere professor Jon Bing regjerte. Vyrje satte seg inn i det den gang smale saksfeltet kalt datajus og rettsinformatikk. Det førte igjen til et stipend fra datagiganten IBM.
Utga bok som student
Med ytterligere pengestøtte fra ulike foreninger, fond samt Kopinor og Tono utga han i 1987 boken Opphavsrettens ABC på Aschehougs forlag Tano. Selv den dag i dag blir boken referert til i norske rettssaler når saker om opphavsrett verserer for domstolene.
To år etter bokutgivelsen og litt på overtid, startet han som fullmektig hos daværende Arntzen, Underland & Co, som i 2001 vokste gjennom en fusjon og ble til Arntzen de Besche.
Engasjementet på instituttet vekket interessen for immaterielle rettigheter; opphavsrett, varemerkerett og patentrett. Vyrje innså tidlig at det var nok av slike saker å arbeide med.
– Siden den gang har immaterialrett vært en rød tråd i hele min advokatpraksis, i alle år.
Profilerte saker
Vyrje prosederte i 2005 Napster-saken i Høyesterett mot en samlet internasjonal musikkbransje. Selv om klienten, en ung dataingeniørstudent til slutt måtte betale 100.000 kroner i erstatning, fikk Stray Vyrje avklart en rekke prinsipielle spørsmål om lenking til rettighetsbeskyttet materiale på internett som siden har vært viktig.
Etter rettssaken sa Vyrje til NRK at platebransjen vant slaget i retten, men tapte krigen. Spol frem til i dag. Nå lytter vi alle til digital musikk, noe musikkindustrien jobbet hardt for å begrense for vel 20 år siden.
Han har også bistått Norges Bank for å sikre rettighetene deres til pengesedler og han har saksøkt forlag og ukeblader for ulovlig bruk av tekst og bilder av kjente mennesker på vegne av fotografer.
En av de mer kjente sakene var da Posten Norge trykket 7,6 millioner frimerker med bilde av artisten Alexander Rybak, uten å spørre fotografen om tillatelse. Posten la seg langflat da Stray Vyrje i pressen ramset opp ulike paragrafer som var brutt og snakket om hvor stor erstatningen kunne bli.
Immaterialrett handler også om patenter, og Vyrje har bistått forskere som har gjort oppfinnelser som har blitt kommersialisert, uten at de har fått sin rettmessige del av inntektene.
Anklaget for fusk
Så kom studentsaken han nå hedres for. Den handlet også om rettighetsspørsmål rundt plagiat, selvplagiat og kildebruk i akademia.
Klienten, som ikke ønsker å stå frem med navn i pressen, avla våren 2021 en eksamen som ble underkjent. Da hun senere samme år skulle ta eksamen på nytt, gjenbrukte hun to parafraser på til sammen 341 ord fra sin første besvarelse, men uten å vise til den underkjente besvarelsen som kilde. Tekstlikheten til forrige besvarelse ble beregnet til 11 prosent.
Fuskealarmen gikk. Det holdt ikke at studenten henviste til sine kilder, hevdet høgskolen. Hun skulle også ha henvist til sin egen underkjente besvarelse.
Stray Vyrje kom tidlig inn i saken.
– Vår klient hadde mottatt varsel om et mulig vedtak om utestengelse. Hun fikk komme med merknader før vedtaket ble fattet. Vi forklarte høgskolens nemd at hennes beskjedne gjenbruk ikke var å anse som fusk.
Skuffet over tingrettsdommer
Men Stray Vyrje talte for døve ører. Dermed ble kvinnen, som hadde en mastergrad fra utlandet, og som kun trengte å gjennomføre et årstudium i praktisk pedagogikk for å få fast jobb i Norge, umiddelbart utestengt i to semestre.
– Hun gikk i kjelleren og har vært der siden, selv om hun har vunnet i rettsapparatet. Det har vært vondt å se, sier Vyrje.
I neste runde behandlet Felles klagenemnd saken. Men resultatet ble det samme som i første runde. Dermed var Oslo tingrett neste etappe, hvor en erfaren dommer skulle vurdere fuskeanklagene.
Men nok en gang ble studenten ikke hørt.
– Synes du tingrettsdommeren tok for lett på denne saken?
– Absolutt. Han lot, som domstolene dessverre ofte gjør, seg blende av statens argumentasjon. Jeg har imidlertid ikke for vane å gi meg. Jeg så med en gang at dommen var uriktig, sier Vyrje.
Lovet å ta hele regningen
Men nå dukket en annen utfordring opp, og den var av økonomisk karakter.
Studenter får kun dekket utgifter til advokat i første rettsinstans. Anker man videre, må man dekke utgiftene selv. Taper studenten risikerer vedkommende å måtte også dekke statens advokatutgifter.
– Vi kunne ikke se på at det ble gjort urett mot vår klent, sier Stray Vyrje.
Advokatfirmaet sa de ville bistå studenten i retten uten å ta betalt. Pro bono er ikke uvanlig.
Men Vyrje ga et løfte til. Han sa seg villig til å betale statens kostnader, skulle hun bli dømt. Det er ganske uvanlig. Siden studenten vant, var det i stedet staten som måtte punge et par hundretusen kroner.
Stram regi hele veien
Fra første stund la advokatene som jobbet med saken en strategi som ble fulgt helt opp til Høyesterett.
– Vi brukte mye tid på å skjære til saken fra starten av, slik at vi kunne få den gjennom rettssystemet.
Hensikten var å fjerne alle forstyrrende momenter som kunne føre saken inn på et uriktig spor.
– Først tok vi ut hele skyldspørsmålet. Vi erkjente at studenten hadde opptrådt med den nødvendige grad av skyld dersom hennes selvplagiat medførte objektivt fusk, sier Vyrje.
Dermed var en stor del av saken borte.
Spørsmål knyttet til annullasjonen av hennes besvarelse samt spørsmålene om hun skulle vært utestengt, og i så fall for hvor lenge, ble også lagt vekk.
– Slik fikk vi konsentrert oppmerksomheten om hennes handling medførte objektivt fusk, slik fuskebegrepet var å forstå.
Fusk eller sjusk
Vyrje karakteriserer det som et dramatisk grep.
– Men vi tenkte at hvis dette ytre fortet ryker, vil også alle de indre ryke.
– Det høres risikofylt ut?
– Ja, vi satset alt på ett kort. Vi ville tvingene domstolene til å ta stilling til om det vår klient hadde gjort var fusk, og ikke noe annet.
– Hva er fusk?
– Det som gjør dette vanskelig, er at loven ikke definerer begrepet. Loven overlater til institusjonene å bestemme hva som er fusk, og her spriker regelverk og praksis i alle bauger og kanter, sier Vyrje.
Ifølge høgskolens lokale fuskeregelverk hadde studenten drevet selvplagiat. Vyrje ville ha klarlagt hva den nedre terskelen for fusk var.
Det går nemlig et skille i den internasjonale forskningsetikken mellom det som kalles fusk og det som omtales som sjusk. Sistnevnte er mindre alvorlig enn førstnevnte.
Sjusk er for eksempel at man ikke har orden i sysakene sine. Det er ikke like alvorlig som fusk.
– Det var dette vi til syvende og sist vant frem med i Høyesterett.
Har fått en unnskyldning
Dommerne der mente bruken av deler av en tidligere besvarelse, som aldri ga henne uttelling i form av studiepoeng, ikke var rettsstridig.
– Felles klagenemnd hadde derfor gått utenfor den rammekompetansen som loven ga den, sier Vyrje.
På denne måten ble det ytterligere klargjort at utdanningsinstitusjoner ikke har full frihet til å bestemme hva som er fusk. Dette var ikke tidligere avklart i rettspraksis, står det i lagmannsrettsdommen.
Høgskolen har i ettertid opphevet annullasjonen av eksamensbesvarelsen og sensurert den, slik at studenten har fått karakter. Men det har tatt over tre år fra hun avla eksamen.
– Høgskolen sendte også et brev til min klient og beklaget den urett som er begått mot henne, sier Vyrje.
Departementet derimot har ikke kommet med noen beklagelse, men byråkratene tydeliggjort gjennom en lovendring hvordan slike saker skal behandles i fremtiden.
Skal kreve erstatning
I utgangspunktet er det ikke gitt at studenten har krav på erstatning for de økonomiske tapene hun er påført mens saken verserte i rettssystemet. Det til tross for at Høyesterett kom til at utestengelsesvedtaket for to semestre var ugyldig.
At et vedtak er ugyldig, medfører nødvendigvis ikke at staten er erstatningspliktig. Universitets- og høgskoleloven har ingen hjemler for erstatning.
Men siste ord er fortsatt ikke sagt.
– Vi arbeider nå med et erstatningskrav som skal fremmes for departementet.
– Hvordan vil dere da argumentere?
– Når det begås en feil, så må den rettes opp. Min klient sa fra med en gang hun mottok det første varslet om vedtak, at rettsanvendelsen var uriktig. Men hun ble ikke hørt.
Vyrje kan ikke nå si hvor stort et erstatningskrav kan bli, men minner om at hun var urettmessig utestengt i to semestre og uforskyldt ble påført flere år med inntektstap og pensjonsopptjening.
– Hun er ikke å laste for det, så da må dette kompenseres på et vis, sier Vyrje.
Urettferdig behandlet
Selv om hun seiret i lagmannsretten og Høyesterett, har fått beklagelse, annullasjonen er opphevet og sensur er gitt, så er hun fortsatt preget av det hun har vært gjennom i flere år.
– Hun evnet ikke å glede seg stort over at hun vant i lagmannsretten og hun var ikke til stede i tingretten eller Høyesterett, sier Vyrje.
Tingrettsdommeren kritiserte henne for ikke å ha møtt i retten og forklart seg om arbeidet hun hadde gjort og hva hun tenkte rundt dette. Dommeren mener en forklaring kunne opplyst saken bedre.
– Hun orket ikke og følte hun var blitt stemplet av samfunnet som en fusker, og har tatt det fryktelig tungt, sier Vyrje.
Da fagpublikasjonen Khrono i fjor kåret henne til årets navn i akademia, møtte hun heller ikke opp for å motta prisen og hyllesten. Det til tross for at 350 professorer i Norge skrev et opprop til støtte for henne da staten valgte å anke dommen fra lagmannsretten til Høyesterett.
– Hun møtte i lagmannsretten, men kun fordi hun ble pålagt å møte av departementet. Regjeringsadvokaten ville stille henne spørsmål.
– Hva ble hun spurt om?
– Hun fikk kun noen få spørsmål. Staten lurte på hvorfor denne saken var så viktig for henne, når utestengelsesperioden på to måneder allerede var utløpt.
– Hva svarte hun?
– I want justice.
– Det ble helt stille i retten da hun sa det. Det var et sterkt øyeblikk, sier den erfarne advokaten.
Selv hadde han ingen spørsmål til sin klient.
Storpolitiske konsekvenser
– Har du fusket noen gang?
– Ja, absolutt. På gymnaset. Jeg brukte jukselapper. Uten dem hadde jeg kanskje ikke fått artium, sier Vyrje og ler godt.
Noen som ikke lo så høyt, som en konsekvens av saken hans klient anla mot staten, var to statsråder i Jonas Gahr Støres regjering.
Sandra Borch (Sp) er utdannet jurist og var minister for forskning og høyere utdannelse, og var den som bestemte å anke saken til Vyrjes klient til Høyesterett etter statens tap i lagmannsretten.
Som en reaksjon på avgjørelsen bestemte BI-studenten Kristoffer Rytterager seg for å undersøke statsrådens egen masteroppgave fra 2014. Han avslørte omfattende plagiat og fortalte om sitt funn i sosiale medier.
Det tok ikke mange dagene fra saken eksploderte i pressen, til Borch innså at hennes dager som toppolitiker var over. Hun forlot regjeringen i skam.
Men hun var ikke den eneste statsråden som fikk søkelyset og plagiatluper retter mot seg.
VG gransket helse- og omsorgsminister Kjersti Kjerkols masteroppgave fra 2021. Den var preget av store likheter fra andre akademiske tekster. Da hennes sak ble kjent i januar 2024, klamret Kjerkol seg til statsrådstolen i noen måneder. Hun hadde ikke gjort noe galt.
Men oppmerksomheten fikk klagenemnden ved Nord universitet til å ta en titt på oppgaven hennes. Den ble underkjent. Dermed fratrådte også Kjerkol regjeringen mens stemmen brast tårene trillet på pressekonferansen.
Foreslår nytt regelverk
Magnus Stray Vyrje synes det er et paradoks at statsrådenes avgang kom som en direkte følge av hans klients søksmål mot staten.
Han stusser også over at Sandra Borch, etter at hun ble avslørt og fikk annullert besvarelsen sin, kunne starte på masteroppgaven sin på nytt uten å ha blitt utestengt i to semestre. Det skjedde med hans klient og mange andre studenter som tas i å fuske.
Han tar til orde for å endre dagens praksis hvor man automatisk må begynne å sone en utestengelse før siste ord er sagt i klagenemnder og domstoler.
– Det er jo ikke slik ellers i samfunnet om man får en straff.
– Hvordan bør det løses?
– Jeg synes studentene selv bør få anledning til å velge om de vil påbegynne utestengelsen med en gang og komme seg videre i livet eller få vente til en endelig avgjørelse foreligger.
