Donald Trump er i ferd med å øke presset mot Iran. Kjernekraft- og rakettprogrammene skal bremses, og en effektiv måte å gjøre det på er å strupe landets oljeeksport med hjelp av sanksjoner. USA relanserte en "maximum pressure"-strategi mot Iran 4. februar og fulgte opp med nye sanksjoner 24. februar.

Trump har tidligere vært hard i klypa mot Iran, og under hans forrige presidentperiode nærmest kollapset Irans oljeeksport (se graf nedenfor). Om sanksjonene fungerer like godt denne gangen, gjenstår å se, men en reduksjon i oljeeksporten på opp mot én million fat om dagen kan ifølge analysesjef Arne Lohmann Rasmussen i Global Risk Management være innen rekkevidde.

Det er ventet at andre OPEC+-land, primært Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, kompenserer for bortfallet av iransk eksport. Dermed ligger det til rette for at en oljeproduksjon på inntil én million fat pr. dag overføres fra skyggeflåten til den ordinære tankflåten.

Ifølge aksjeanalytiker Jørgen Lian i DNB Markets vil følgene i så fall bli store:

Effekten av sanksjonene kan bli ekstremt potent

Jørgen Lian, aksjeanalytiker i DNB Markets

– Hvis Irans eksport kuttes med én million fat om dagen, forventer vi at etterspørselen etter ordinære VLCC-skip øker med mellom 25 og 30 skip. Dette tilsvarer rundt tre prosent av den totale VLCC-flåten, og det er mye i et godt marked. Effekten av sanksjonene kan bli ekstremt potent, sier Lian.

Kilder: GRM, Bloomberg Grafikk: Kapital

Holder ratene seg?

Et viktig spørsmål er om en våpenhvile, eller eventuelt fred, i Ukraina kan bidra til å reversere handelsmønstrene som ble etablert da Russland gikk til angrep på landet.

Lian mener VLCC-segmentet, spesialiteten til Frontline, vil være robust fremover:

– Russiske havner er ikke tilpasset VLCC-skip, men mindre tankskip som Suezmax- og Aframax-skip. Dermed blir det neppe store endringer i handelsmønstrene til VLCC-skipene.

– Hvor stor er oppsiden i VLCC-ratene?

– Standard VLCC-skip tjener i dag rundt 37.000 dollar dagen, mens Frontlines moderne skip med scrubber om bord får hele 47.500 dollar dagen. Det er veldig bra i et historisk perspektiv, og det er krevende å gi et punktestimat for ratene når markedet er såpass stramt. Dagens marked er sensitivt for selv små endringer, og det blir derfor veldig spennende å se effekten av USAs sanksjoner, avslutter Lian, som har en kjøpsanbefaling og et kursmål på 305 kroner på Frontline.

Venter i spenning: Jørgen Lian, aksjeanalytiker i DNB Markets, sier tankmarkedet allerede er stramt, og er svært spent på effekten av sanksjonene. Foto: Iván Kverme

Sanksjoner som biter

Lohmann Rasmussen sier USA nå har muligheten til å ramme Iran effektivt:

– Hvis USA ønsker, kan det ramme Iran hardt med sanksjoner. Nøkkelen ligger i at sanksjonene adresserer kjøperne, og blir de redde, blir det svært vanskelig for Iran å selge olje. Amerikanske sanksjoner har vist seg å være spesielt effektive, fordi bryter man dem, risikerer man å bli utestengt fra det amerikanske banksystemet, og dermed mister man muligheten til transaksjoner med amerikanske dollar, forteller analysesjefen.

– Er sanksjoner like effektive som før?

– Iran har blitt dyktigere til å unngå sanksjoner, men likevel forventer vi at en "maximum pressure"-strategi fra USA vil redusere Irans oljeeksport med et sted mellom 500.000 og én million fat om dagen. Sanksjonene vil begynne å bite innen et par måneder.

Tror på sanksjoner: Arne Lohmann Rasmussen, analysesjef i Global Risk Management, tror amerikanske sanksjoner vil føre til langt lavere iransk oljeeksport. Foto: Frederik Johs/Johs Film & Foto

Presset mot OPEC+ øker

En bærebjelke i Donald Trumps politikk er tilgang på rimelig energi, både for industri og forbrukere. I Trumps ører rimer dagens oljepris på rundt 70 dollar fatet for WTI dårlig med dette, og derfor har han bedt OPEC+ om å øke oljeproduksjonen. Historisk har oppfordringer til OPEC+ imidlertid ikke fungert særlig godt – selv ikke fra amerikanske presidenter.

Ved første øyekast kan USAs sanksjoner mot Iran indikere et strammere oljemarked. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, som er medlemslandene med mest ledig produksjonskapasitet, har imidlertid mye å tjene på sanksjonene mot Iran, og de vet utmerket godt at USA ikke vil akseptere at bortfallet av iransk eksport ikke kompenseres.

Dessuten har Trump fått en ny vane siden han kom tilbake i Det hvite hus – han truer enkeltland, og gjerne små land. Det ser ut til at Trump har begynt å utøve denne strategien i oljemarkedet også. Reuters skrev nemlig nylig at USA, ifølge hele åtte kilder, har truet Irak med sanksjoner tilsvarende de mot Iran dersom landet ikke løser opp i problemene som begrenser oljeeksporten fra Kurdistan.

Hver for seg er de fleste OPEC+-land svake, og dette gir Trump muligheter. Noen vil gi etter, og dette kan bidra til økt global oljeproduksjon – og høyere tankrater.

– OPEC+ utsetter trolig produksjonsøkningen

Samlet står imidlertid OPEC+ meget sterkt. Totalt har kartellet rundt seks millioner fat om dagen i ledig produksjonskapasitet, men ved å stå samlet har OPEC+ likevel betydelig innflytelse på oljemarkedet.

Av den nevnte ledige kapasiteten er 2,2 millioner fat pr. dag frivillige kutt, som ble annonsert høsten 2023. OPEC+ planlegger å gradvis bringe denne produksjonen tilbake til markedet, men planen har blitt utsatt tre ganger.

For kort tid siden meldte Bloomberg om rykter om at den planlagte produksjonsøkningen på 120.000 fat pr. dag fra 1. april vil bli utsatt, noe Russlands visestatsminister og tidligere energiminister Alexander Novak raskt var ute og avkreftet.

Lohmann Rasmussen mener meldingen bør tas med en klype salt:

– Oljeprisen fikk et løft av meldingen, men den er ikke uventet, da Russland for enhver pris vil unngå å tråkke USA på tærne. Det som er mer interessant, er at hverken De forente arabiske emirater eller Saudi-Arabia sa noe.

– Hva venter dere at OPEC+ gjør?

– Usikkerheten i det korte bildet er betydelig, men vi forventer at OPEC+ utsetter produksjonsøkningen ytterligere tre måneder. Om ikke USA nødvendigvis letter alle sanksjonene mot Russland, blir de neppe håndhevet strengt fremover, noe som igjen vil bidra til økt produksjon fra Russland. Dessuten har USAs handelstariffer skapt usikkerhet for den globale økonomien, og med en oljepris på lave 70-tallet forventer vi derfor at OPEC+ venter med produksjonsøkningen.

Ifølge Lohmann Rasmussen skaper Donald Trumps oppfordringer til økt produksjon fra OPEC+ en hodepine for kartellet:

– Man kan begrunne en produksjonsøkning fra OPEC+ med at dette har vært planlagt lenge, men realiteten er at mange av OPEC+-medlemmene ikke ønsker å bli diktert av USA. Dette er i seg selv et argument for at produksjonen ikke økes.

– Hvilke muligheter har OPEC+ til å gjeninnføre de 2,2 millionene fat pr. dag?

– I dagens marked har de ingen mulighet til å gjeninnføre hele produksjonen innenfor den planlagte tidsrammen på 18 måneder uten at det medfører en langt svakere oljepris. Det som eventuelt kan endre dynamikken, er sanksjoner mot Iran som gir andre OPEC+-land muligheten til å kompensere for bortfallet, avslutter Lohmann Rasmussen.