Fjoråret ble klart bedre enn fryktet for global økonomi, konstaterer Citi Research i en strategirapport. Global vekst endte uendret på 2,8 prosent, bare et lite knepp under trend. I fjerde kvartal 2024 var veksten enda sterkere, 3,2 prosent, regnet som årsrate.

Og Citi tror det fortsetter i omtrent samme tempo. Prognosen for årets vekst er 2,7 prosent. Selv eurosonen får en liten bedring med oppunder 1 prosent vekst, tror sjeføkonom Nathan Sheets og hans mannskap. I USA avtar veksten litt, til rundt 2 prosent, ifølge prognosen.

Toll = inflasjon

Etter en runde med varsler om høye tollsatser, tror Citi fortsatt at Trump-administrasjonen i noen grad bruker disse som brekkstang for å få gjennomslag på andre områder.

Inflasjonen har kommet mye ned, men fallet ser ut til å bremse. Ikke minst kan prisveksten på tjenester stige igjen både på grunn av strammere arbeidsmarkeder og lønnsveksten som allerede er for høy. Dessuten vil økt toll gi økt prispress på varer.

Likevel er det rom for rentekutt fra flere sentralbanker. Citi er ikke i tvil om at ESB vil fortsette å senke renten, selv om inflasjonen fortsatt er over målet. Rentekuttene fortsetter til innskuddsrenten er senket fra nåværende 2,75 til 1,50 prosent, altså totalt fem kutt. Dette er ikke langt unna markedets prising nå.

Bare ett Fed-kutt?

«Fed kan kutte senere i år, men ser ikke ut til å ha det travelt med å stimulere, gitt den sterke økonomien og fortsatt usikkerhet om Trump 2.0-politikken», slår Citi fast.

I rentemarkedet ligger det nå inne litt mer enn ett kutt i år.

«Det skal en betydelig økonomisk svekkelse til for at det blir vesentlig flere kutt enn markedet priser inn», mener Sheets.

Den store utfordringen for sentralbanker rundt om er uansett at inflasjonen rykker lengre frem i risikobildet. «Alt i alt tror vi at utviklingen for dette inflasjonstrykket vil være den viktigste driveren for sentralbankene i år», skriver Citi.

Stort underskudd

Citi tror ikke at Department of Government Efficiency (DOGE) eller andre grep i særlig grad klarer å redusere det amerikanske statsbudsjettunderskuddet. En grunn er at over 60 prosent av føderale utgifter er regelstyrte overføringer, som trygder og Medicare. Ytterligere 25 prosent går til gjeldsrenter og forsvaret.

«Dermed gjenstår bare 15 prosent til diskresjonære utgifter utenom forsvaret, områdene hvor det er mest sannsynlig at det kan komme kutt», anslår Citi, som tror at frigjorte budsjettmidler gjennom effektiviseringsorganet DOGE i stor grad vil gå til å finansiere skattekutt.

Så langt har Ukraina-krigen ført til økte spenninger mellom USA og Europa. Hvis det likevel skulle bli en løsning i konflikten, ville det gi et positivt sentimentsjokk for europeiske konsumenter, bedrifter og markeder, og kan også sikre at russisk energi i større grad når globale markeder.