Venter økte underskudd

Det tyske valget vil bane vei for større budsjettunderskudd, særlig til forsvaret, tror Kjersti Haugland.

PublisertPubl. 24. feb. 2025 10:29 | OppdatertOppd. 24. feb. 2025 13:25
Article lead
MYE MER PENGER: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets venter kraftig økte forsvarsutgifter i hele Europa etter Tysklands valg i helgen. Foto: Iván Kverme

Utfallet av det tyske valget søndag styrker euroen. Med utsikter til en rask regjeringskonstellasjon, trolig bestående av valgvinner CDU/CSU og valgtaper SPD, trakk euroen opp 0,7 prosent til 1,053 mot dollar. Dette er det sterkeste nivå på nesten en måned.

«Rask» betyr ikke at en ny regjering er på plass over natten. Spekulasjonene går nå på at Tyskland vil kunne ha en ny regjering innen påske, som i så fall ville være tidligere enn fryktet.

VIL SATSE: Med Friedrich Merz som påtroppende bundeskanzler vil den stramme tyske finanspolitikken forlates. Foto: NTB

Økte budsjetter

– Jeg forventer at pengebruken vil øke, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets om tysk politikk etter valget.

– De går ikke fra én grøft til den andre, men det er åpenbart at det vil bli brukt mer penger over statsbudsjettet.

Den trolig største endringen blir utgifter til forsvaret.

– Og det er behov for å styrke andre dimensjoner av nasjonal sikkerhet, som energisikkerheten.

Haugland viser til at CDU/CSU også er opptatt av vekstevnen i tysk økonomi.

– CDU ønsker å kutte skatter og deregulere. Det som blir av økte låneopptak vil gå til forsvaret, mens andre grep finansieres gjennom kutt i velferdsordninger og andre utgifter, tror hun.

FORSVARSVENNLIG: Det blir trolig avtroppende forsvarsminister Boris Pistorius som overtar som SPD-leder, og det kan bety økt satsing på forsvaret. Foto: NTB

Enorme forsvarsutgifter

Før helgen anslo kredittanalysefirmaet Scope at Tyskland vil måtte bruke en fjerdedel av statsbudsjettet på forsvar hvis NATO hever budsjettkravet fra 2 til 3 prosent av BNP. Den økte belåningen vil kunne tynge kredittverdigheten til Tyskland og andre EU-land, advarer Scope.

– Men Ursula von der Leyen, president i Europakommisjonen, har foreslått at forsvarsutgifter ikke skal regnes med i EUs grenser for budsjettunderskudd. Og her er det snakk om en bred definisjon av «forsvar», hvor både sivilforsvar, tilfluktsrom og annet vil regnes med, understreker Haugland.

– Tysk statsgjeld vil øke fra 60 prosent av BNP, som er et ganske moderat nivå. Men vi må huske nevneren også, BNP. Hvis Tyskland lykkes i å få opp vekstevnen, så vil det dempe oppgangen i gjeldsraten. Likevel er retningen på gjelden klar; den vil øke.

– Til nivåer som vil bekymre markedene?

– Tyskland og andre EU-land kan komme dit. Men derfor er det viktig å få på plass den felleseuropeiske finansieringen av forsvaret, sier Haugland og viser til forestående forhandlinger, hvor både Storbritannia og Norge er nevnt i forbindelse med en slik felles-europeisk finansieringsløsning.

– Altfor stramt

– Og vi må huske at Tyskland sitter på nøkkelen til å få Europa til å ta sats og få opp vekstevnen. Tyskland har kjørt altfor stramme budsjetter over altfor lang tid. Dette har vært en politikk som har holdt vekstevnen nede. Fordi Tyskland er Europas klart største økonomi, er det viktig at økonomien snur her.

– Hvis Tyskland slipper opp i budsjettpolitikken, vil det gi smitte til andre EU-land, som kanskje sliter med for store underskudd allerede?

– Det vil bli brukt mye mer penger på forsvar i alle land, også de som sliter med statsfinansene allerede, som Italia. Og det vil Tyskland nå gå med på.