Den store «buzzen» i aksje-, rente- og valutamarkedet de siste ukene har vært ryktene om en «Mar-a-Lago Accord» for å svekke dollaren og få ned amerikanske statsgjeldsutgifter.
Hvis president Donald Trump og hans rådgivere faktisk meisler ut en konkret strategi i tråd med ryktene, og/eller hvis markedene mener det er overveiende sannsynlighet at en slik plan vil komme, kan det ikke minst gi et voldsomt kursfall i amerikanske aksjer.
Navnet «Mar-a-Lago Accord» spiller på den 40 årige «Plaza Accord». Der ble G7-landene enige om intervensjoner og andre grep som ville svekke dollaren mot de andre valutaene, og særlig yen.
– Forholdet til yen var spesielt viktig, og vi må slå fast at planen lyktes, mener valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.
100-årige lån
Hvilke virkemidler som er sannsynlige i en ny strategi er uklart fortsatt.
– Dette er egentlig en gjenoppliving av det vi hadde under Trump 1.0 om sterk versus svak dollar, men ispedd en mulig omgjøring av løpetiden på amerikanske statsobligasjoner.
En rekke kilder viser til planer om at løpende 10-, 20- og 30-årige amerikanske statsobligasjoner skal omgjøres til 100-årige obligasjoner uten kupong. De eneste mulighetene for å få igjen sine verdier er da enten å sitte til forfall eller selge, trolig med rabatt, underveis.
– Det vil i så fall skape en usikkerhet om USA spiller etter vanlige spilleregler i finansmarkedene, mener Østnor.
– Man vil ikke lenger se på US Treasuries som den sikreste formen for obligasjonsinvesteringer. De vil ikke lenger være den referansen de er om man går bort fra avtalene som ligger der i dag.
– Vi snakker om en form for kupp?
– Vi snakker om noe som er egnet til å skape en global finanskrise.
Aksjesmell
En betydelig del av nettotegningen i amerikanske aksjer de siste årene har vært fra private utenlandske investorer. Nettotegningen fra utlandet er tredoblet på fem år.
Hvis utenlandske investorer frykter at dollaren vil svekke seg betydelig, får de svært sterke incentiver til å komme seg ut av det amerikanske aksjemarkedet. En bieffekt av tvangs-grepet som fryktes i obligasjonsmarkedet kan være høyere renter, noe som vil forsterke fallet i aksjemarkedet.
– Hvis USA gjør noe slikt med obligasjoner, gir det mange scenarioer også for andre verdipapirer, sier Østnor.
Han viser også til hvordan USA gjennom «Exorbitant privilege» har kunnet finansiere en raskt voksende statsgjeld til renter som ikke gjenspeiler den økende risikoen for default på gjelden.
Praten om en slik plan har versert siden Trump vant valget, men har fått ny fart med et notat skrevet av Stephen Miran, som skal være favoritt som leder av Trumps økonomiske rådgiverteam.
– Utenkelige ting
– Er en «Mar-a-Lago Accord» realistisk?
– Sannsynligheten er fortsatt lav. USA har fortsatt albuerom innenfor eksisterende lovgivning til å stramme skruen, for eksempel gjennom krav til valutareserver, underskudd på handelsbalansen eller annet, sier Østnor.
– Men vi har alle vært vitner til ting som var nær sagt utenkelige allerede, så jeg utelukker ikke noe. Det ville likevel vært en virkelig kjempeskrell om de faktisk meisler ut en plan, mener han.
– Jeg tror Trump-administrasjonen har nok av andre ting på blokka den neste tiden, til at dette uansett ikke er veldig nært forestående.
Østnor viser til at selv om gullprisen har steget i år, normalt et tegn på økt nervøsitet, har risikosensitive valutaer som norske og svenske kroner og newzealandske og australske dollar gjort det bra.