Som fersk finansminister har Jens Stoltenberg (Ap) foreløpig snakket lite som skattespørsmål. Han har imidlertid vært tydelig på at han er tilhenger av formuesskatten. 

«Uten formuesskatt ville gjennomsnittsskatten vært fallende utover i de høyeste inntektsintervallene, det vil si at de mest velstående menneskene ville betalt en mindre andel av inntekten i skatt enn dem med lavere og midlere inntekter», sa han i ordinær spørretime på Stortinget forrige uke. 

Nettopp det poenget er blant venstresidens hovedargument for formuesskatt. Budskapet er ofte at å fjerne skatten vil bety at Norges rikeste ender med å betale relativt mindre skatt enn «vanlige folk».

Finansavisen har spurt Finansdepartementet om en redegjørelse for argumentet. Statssekretær Ellen Reitan svarer ved å vise til figur 2.16 i statsbudsjettet som illustrasjon.  

PROGRESSIVT: Skattesystemet i Norge baseres på at de rikeste skal betale mest. Ifølge statsbudsjettet betaler de 0.1 rikeste litt mindre enn de 1 prosent rikeste. Skjermbilde: Statsbudsjettet

Figuren viser skatt som andel av bruttoinntekt for ulike inntektsskatter, og er brutt ned på inntektsgrupper. Det er tegnet en graf med skatteprosenten for to situasjoner, med og uten formuesskatt.  Norges 10 prosent rikeste er brutt ned ytterligere.  

Det er her effekten viser seg. 

Ifølge figuren betaler Norges 0,1 prosent rikeste i gjennomsnitt en litt lavere skattesats som andel av inntekt, enn Norges 1–3 prosent rikeste, dersom formuesskatten fjernes. 

KNEKKEN: Denne knekken er blant grunnene til at Norge har formuesskatt. Skjermbilde: Statsbudsjettet

Skattesatsen som del av inntekt er likevel høyere enn satsene «folk flest» betaler, både for de 0,1 og 1 prosent rikeste. 

Det viser for øvrig også en annen figur i statsbudsjettet. «Søstergrafen», 2.15, viser også skatt som andel av bruttoinntekt med og uten formuesskatt. Her er imidlertid inntektsgruppene brutt ned på større grupper. 

STØRRE ANDEL: Formuesskatten utgjør, naturligvis, en større andel av skatteregningen jo rikere man blir. Skjermbilde: Statsbudsjettet

Av den figuren fremkommer det at alle med inntekt over 3 millioner kroner betaler mer skatt enn de med lavere inntekter, både med og uten formuesskatt. Etter den målingen er altså skattesystemet uansett progressivt. 

Mange satser

Reitan svarer på vegne av Stoltenberg på spørsmål om resonnementet i Stortinget. 

– Har vi for noen grupper fallende marginalskatt?

– Personer betaler skatt på inntekter av lønn, pensjon, utbytte mv., og eventuelt skatt på formue. Kapitalinntekter på personens hånd skattlegges lavere enn den høyeste marginalskatten på lønnsinntekt. 

SVARER FOR SJEFEN: Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet. Foto: Finansdepartementet

Statssekretæren viser til at satsene for aksje- og kapitalinntekt er henholdsvis 37,8 og 22 prosent. 

– Personene i toppen av inntektsfordelingen har ofte store kapitalinntekter. Forskjeller i inntektssammensetningen bidrar dermed til å forklare hvorfor gjennomsnittsskatten har vært fallende utover i de høyeste inntektsnivåene, konkluderer hun. 

Selv om utbytteskatten er flat, er imidlertid høyeste samlede marginalskatt langt høyere, på 51,5 prosent. Det tallet opererer også Finansdepartementet med, og inkluderer selskapsskatten som er betalt før noe tas ut som utbytte på privat hånd. 

– Har Finansdepartementet gått bort fra å sammenligne marginalskatt på lønn med samlet marginalskatt på utbytte?

– Nei. Samlet marginalskatt på utbytte inkludert selskapsskatt er i 2025 51,5 prosent. Samlet marginalskatt på utbytte ekskludert. Selskapsskatt er i 2025 37,8 prosent. Begge disse fremgår av tabellene i statsbudsjettet, men brukes til ulike formål. 

Hvordan Norges rikeste skattlegges er et hyppig tema i skattedebatten. Tilbakeholdte overskudd i holdingselskaper og utsatte skatteregninger nevnes ofte fra venstresiden som tilpasningsmuligheter, men også som en forklaring på lavere effektiv skatt for Norges rikeste. 

Stoltenberg siktet imidlertid ikke til dette i Stortinget, men til den nevnte grafen, ifølge Reitan. 

– Det er kun inntekt på personens hånd som ligger til grunn for statsrådens uttalelse i Stortinget.

– Ikke noe gyldig argument

Partner Harald Hauge i Wikborg Rein mener argumentene er svake.  

– At de med aller aller høyest inntekt har litt lavere effektiv skattesats enn de med aller høyest inntekt er ikke noe gyldig argument for formuesskatt, når de med høyest inntekt uansett har høyere skattesats enn alminnelige inntekter. En ting som er underkommunisert er for eksempel at utbytteskatten på 38 prosent er høyere enn hva de fleste betaler i skatt på lønnen sin, sier han, og fortsetter: 

– Vi er alle sosialdemokrater, men jeg savner at man også snakker om hvor store skatteinntekter noen skaper til samfunnet i absolutte tall.

SYMBOLSKATT: – I det store bildet er formuesskatten av marginal betydning, sier advokat Harald Hauge i Wikborg Rein. Foto: Bjørn-Henning Grandal

Men Hauge mener Norges rikeste bidrar med sitt til felleskassen. 

– Tallene illustrerer jo tydelig at skattesatsene øker med økt inntekt. I det store bildet er formuesskatten av marginal betydning, og de fleste nullskatteyterne som rammes av formuesskatt er jo paradoksalt nok minstepensjonister og andre under inntektsgrensene. Når det gjelder de med størst formuer, viser analyser at de uansett vil ha skattbar inntekt når man ser noen år under ett.

– Som også Torvik-utvalget har pekt på, trenger vi et skattesystem som skaper incentiver til å jobbe mer og skape mer. Da vil sterkt progressive skatter kunne virke motstrøms.