Gjestekommentar

«Mar-a-Lago» er blitt et omdiskutert tema i finansmiljøet og på Debatten på NRK. Vi snakker ikke om feriehuset til Trump, men om økonomiske tiltak verden aldri har sett maken til. Formålet er å redusere USAs statsgjeld, underskudd på statsbudsjettet og i utenrikshandelen. Da kan skattene i USA kuttes. En aggressiv tollpolitikk, en saftig nedskriving av verdien av statsobligasjoner eid av utlendinger og til slutt en svekkelse av dollaren for å støtte amerikansk industri er blant tiltakene.

Forslagene er satt sammen av Stephen Miran i et notat fra november i fjor. Da var Miran en ganske ukjent økonom. Nå er han imidlertid nominert som leder for Trumps økonomiske rådgivere, en posisjon «tunge» økonomer tidligere har besatt. Selv om økonomer flest vil si at analysene ikke henger sammen, bør notatet tas på alvor.

Gjengjeldelse

En sentral idé Miran diskuterer er nemlig innføringen av gjengjeldelsestoll, på et tidspunkt hvor Trump pratet om universelle tollsatser på 10 eller 20 prosent – noe han siden (kanskje) har gått bort fra. Gjengjeldelsestoll kan innføres på bakgrunn av andre lands tollsatser, subsidier, valutaer, reguleringer, internasjonale relasjoner og skattepolitikk. Miran nevner flere kriterier, blant annet om land brukes av Kina for å omgå amerikanske tollsatser, eller om de betaler tilstrekkelig for deres Nato-medlemskap. Toll på områder av interesse for nasjonal sikkerhet som stål, aluminium, biler, databrikker og farmasi nevnes også.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom, og  Dane Cekov, seniorstrateg, Sparebank1 Markets. Foto: Iván Kverme

At andre land har moms ses (feilaktig) på som toll på amerikanske varer. Mange av tiltakene Miran diskuterer er altså allerede blitt annonsert av Trump & Co. Det betyr at vi må ta resten av forslagene på alvor, selv om de neppe er så enkle å gjennomføre.

Tollsatsene skal rette opp underskuddet på handelsbalansen og statsbudsjettet, men ikke minst gi USA et pressmiddel som kan brukes i fremtidige forhandlinger. Hvis allierte land reagerer med mottiltak, kan sikkerhetsavtaler (som i NATO) bli opphevet. USA-toll trekker trolig i retning av en sterkere dollar, fordi andre land kan rette opp fallet i konkurransekraften ved å svekke sine valutaer. Men for Trump er en sterkere dollar også et problem.

Lånekostnadene ned

Andre tiltak må til. Derfor foreslås «Mar-a-Lago Accord», en koordinert valutaintervensjon for å svekke dollaren. Da må andre land selge dollar og kjøpe sine egne valutaer. De fleste land har investert store deler av sine dollar-reserver i amerikanske statsobligasjoner. Disse må selges før landene kan intervenere. Det vil imidlertid føre til en lavere pris på amerikanske statsobligasjoner, og dermed høyere renter. En økning i rentene er ikke greit for en amerikansk stat med høy gjeld og store underskudd. Lånekostnadene for bedrifter og husholdninger vil også stige. 

Det gir et verditap for eierne (som Oljefondet) på 95–98 prosent tilsvarende 7.500 milliarder dollar, og en like stor gevinst for USA (om utlendingene ikke først rekker å selge sine opprinnelige obligasjoner).

Miran foreslår derfor at statsobligasjonene som utlendingene eier (vel 20 prosent av totalen) først må «restruktureres». De vil få et «tilbud» om å erstatte dagens obligasjoner med løpetid i snitt på seks år og en rente på rundt 4 prosent, med nye obligasjoner med 100 års løpetid og nullrente! Det gir et verditap for eierne (som Oljefondet) på 95–98 prosent tilsvarende 7.500 milliarder dollar, og en like stor gevinst for USA (om utlendingene ikke først rekker å selge sine opprinnelige obligasjoner). USAs årlige renteutgifter reduseres med over 300 milliarder dollar i året, 1 prosent av BNP eller (kun) 14 prosent av offentlig sektors underskudd. Men alle monner drar.

De nye obligasjonene kan de utenlandske investorene få bytte mot dollar hos den amerikanske sentralbanken eller finansdepartementet (men bare ved å låne ut obligasjonene, ikke selge dem). Dollarene vil deretter selges i valutamarkedet, for å svekke dollaren. Og da er alle sorger slukket, for USA?

Som bananrepublikker

En mer rettferdig fordeling av kostnadene ved «sikring» av Vesten er rimelig. Europa har startet og vil fortsette opptrappingen av forsvarsbudsjettene. Men å kreve «mafia-aktige» beskyttelsespenger i form av toll, gjeldskutt, ressurser eller landarealer er noe annet. Store endringer i handels- og finansregimet vil dessuten ha store negative konsekvenser for verdensøkonomien, amerikansk (og norsk) økonomi inkludert. 

Rentenivået i USA vil stige, i alle fall inntil sentralbanken kanskje blir tvunget til å kjøpe statsobligasjoner for å dempe renteoppgangen og sikre finansiell stabilitet.

Velger USA å gå fra gjelden sin, er ikke lenger amerikanske statsobligasjoner de sikreste verdipapirene i verden. Tilliten som er bygget opp over lang tid og fordelen USA har hatt som utsteder av reservevaluta vil gå tapt. Det taper USA på. Rentenivået i USA vil stige, i alle fall inntil sentralbanken kanskje blir tvunget til å kjøpe statsobligasjoner for å dempe renteoppgangen og sikre finansiell stabilitet. Dollaren vil svekkes, som ønsket, men med en bismak. Andre land kan bli «trygge havner» og rentene her vil falle. Kanskje også amerikanske bedrifter får låne billigere enn staten, som i «bananrepublikker».

USAs handelsunderskudd og høye statsgjeld skyldes imidlertid ikke en sterk dollar, at andre har lurt og utnyttet USA, eller forsvarsutgiftene – som nå er på vel 3 prosent av BNP. Handelsunderskuddet skyldes at USA forbruker for mye og sparer for lite til å finansiere investeringene. Budsjettunderskuddet bidrar til det, ikke fordi statsutgiftene er høye, men fordi skattenivået er utrolig lavt.

Men at vi vet det, hjelper lite om ledelsen i USA tror på en eller annen røverhistorie. De har fått en oppskrift og har begynt å følge den. Da må vi følge godt med!