I fjor sommer ble de to hovedmennene, Tommy Khan (50) og Mohammad Mirza (75), som begge har drevet med rådgivning innen finans i årevis, dømt til fengsel i mellom to og tre år. Begge anket tingrettens dom, men lagmannsretten ville ikke behandle ankene. De to ga seg ikke, og anket videre til landets øverste instans. Nylig kom svaret fra Høyesteretts ankeutvalg om at ankene forkastes.

– Vi er fornøyd med at retten har delt påtalemyndighetens syn på de domfeltes involvering i forfalskningen av dokumentasjon og alvorlige bedragerier, og at det er satt et endelig punktum i saken, sier politiadvokat Alexander Øien.

Misbrukt grunnboken 

De domfelte jobbet som mellommenn og formidlet lån mellom en velstående eiendomsbesitter og personer som ikke fikk lån hos tradisjonelle kredittinstitusjoner. Ved fire tilfeller i 2020 og 2021 forfalsket de pantedokumenter, forledet långiver til å utbetale lånene til sine egne konti og tok pengene selv – totalt rundt fire millioner kroner, går det frem av tingrettsdommen. Låntakerne fra innvandringsmiljøer satt igjen med gjeldsforpliktelser, uten å ha fått ett øre. Långiveren er også fornærmet i saken.

– Dette er en sak som fikk store negative konsekvenser for de fornærmede og gav dem begrenset økonomisk handlefrihet i lang tid. Det som gjør saken særlig alvorlig, er at de domfelte har misbrukt grunnboken og Kartverkets systemer. Fordi grunnboken er ment å være et legitimeringsverktøy og har høy troverdighet for transaksjoner relatert til eiendom og låneopptak, er det viktig å slå hardt ned på denne typen misbruk, sier Øien, og legger til:

Det som gjør saken særlig alvorlig, er at de domfelte har misbrukt grunnboken og Kartverkets systemer.

Politiadvokat Alexander Øien

– De domfelte har ikke bare utnyttet de fornærmede i saken, men også forringet tilliten til viktige offentlige systemer som både næringslivet og privatpersoner er avhengig av å kunne stole på.

Politiadvokaten bemerker også at saken også har skapt en vanskelig situasjon mellom den fornærmede långiveren og de fornærmede låntakerne, fordi långiveren har en økonomisk interesse i at pantene blir stående. Denne motstridende interessen synes å være utnyttet av de domfelte.

Gir ikke opp

Långiver og fornærmet i saken, Vidar Lundal, tror ikke de domfelte vil betale ham erstatningen på 5,2 millioner kroner som dommen fra tingretten har pålagt dem.

– Men jeg har fortsatt håp om få tilbake penger, fordi jeg har et pant som står i grunnboken. Det blir vanskelig om man ikke lenger kan stole på det som står i grunnboken. Så nå må det bli opp til Kartverket eller Kommunaldepartementet å betale, sier Lundal, som vurderer rettslig skritt for at dette skal skje.

Ikke bare har Lundal tapt penger på utlånene, i første fase ble 68-åringen pågrepet og siktet i saken i hele 2,5 år, før han i frustrasjon skrev et klagebrev til riksadvokat Jørn Maurud. Da ble saken hans henlagt som “intet straffbart forhold” i løpet av få dager.