Etter et par måneder med ubehagelig økning i amerikanske konsumpristall, viste inflasjonen målt ved PCE-indeksen et kanskje litt mindre alarmerende inntrykk. Månedsveksten i kjerne-PCE steg i januar fra 0,2 til 0,3 prosent, men årsveksten sank fra 2,8 til 2,6 prosent. Dette var som konsensus ventet. 

Samtidig har inflasjonsforventningene i USA tatt seg opp, trolig delvis på grunn av de mange varslene om økt toll.  En undersøkelse utført for Bloomberg viste tidligere i uken at 60 prosent av amerikanere nå tror at Trumps tollpolitikk vil føre til økte priser. Det er også flere som tror at økonomien heller taper enn styrkes på handelspolitikken.

– Rentene i markedet har falt og det tolkes som økt tro på flere Fed-kutt. Det er vi ikke enig i, og uavhengig av disse inflasjonstallene, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Vi tror Fed vil stå på dagens rente.

I rentemarkedet prises det imidlertid inn et rentekutt i juni eller juli, og så et til i oktober.

– Toll teller

Olsen peker blant annet på inflasjonsforventningene, som har steget.

– Fredagens inflasjonstall tilsier en tolvmånedersrate i inflasjonen på over 3 prosent, og den faktiske inflasjonen vil stige frem mot sommeren på grunn av baseeffekter, sier han.

– Så har du selvsagt tolløkningene i tillegg. Det er helt opplagt at de vil føre til høyere priser i USA. Det har slått ut i inflasjonsforventningene, slår han fast.

– Vi tror at Fed vil legge større vekt på høyere inflasjon, og kanskje særlig høyere inflasjonsforventninger, enn på at konsumenttilliten har svekket seg. 

Olsen viser til at konsumenttilliten grovt sett har holdt seg flat, og ganske lav, i et par år.

– Men det er dårlig match mellom konsumenttilliten og forbruket, som samtidig har steget godt. Vi tror derfor Fed heller står på inflasjonsfoten, fordi de der er mer redd for inflasjonen enn veksten.

Frykter vekstfall

– Hvorfor faller da forventet rente?

– Fordi markedene igjen er urolig over veksten i USA. Vi tror markedet tar feil igjen, som det gjorde i fjor høst og ved forrige årsskifte, da frykten for resesjon med lav vekst og høy ledighet var tydelig, sier Olsen.

– I markedet er man veldig raskt ute med å tro at USA er i utforbakke.

– Nærmer vi oss en mer åpen konflikt mellom Fed, som vil holde renten ganske høy, og Trump, som ønsker lav rente raskest mulig?

– Det virker som de rundt Trump er blitt mer opptatt av de lange rentene, og de har skjønt at det ikke er Fed som styrer dem.

Klart langrentefall

Siden midten av januar har tiårig statsrente falt med 50 basispunkter. Dette henger sammen med at overraskelsesindeksene har gått fra positive nivåer til nær null, altså at økonomiske data samlet sett har vært på den svake siden.

– Men også i langrentene har vi det samme fenomenet; Man priser inn flere kutt fra Fed, og er mer bekymret for veksten, tror Olsen.

I januar viste CPI-tallene 0,4 prosent månedsvekst for kjerneinflasjonen, noe høyere enn kjerne-PCE  (Personal Consumption Expenditure), som i lang tid har vært Feds foretrukne mål for inflasjonen.