– Wallenberg-familien er ikke rike, men gjennom sine stiftelser kontrollerer de selskaper for rundt 1.000 milliarder kroner. Vi jobber med femte generasjon Wallenberg nå, og sjette generasjon er på vei, sier Frida Sjoner.

Vi sitter i møterommet «Wallenberg» i SEBs lokaler i Oslo, og Sjoner er ansvarlig for stiftelser.

Stiftelsene investerer i selskaper og deler ut 80 prosent av overskuddet til forskning og utvikling. 20 prosent reinvesteres. Sett med nordiske øyne er Sverige ledende på stiftelser, men nå kommer Norge etter.

En gavepakke!

– Langsiktighet er en nøkkelverdi. En stiftelse tenker mange generasjoner frem. En trend nå er at flere formuende setter opp stiftelser, og vi ser nå at det samarbeides på tvers av landegrensene, legger Paal Karstensen til.

Han leder Private Wealth Management & Family Office i SEB. Banken forvalter 330 milliarder svenske kroner gjennom sine rundt 2.200 stiftelseskunder.

– Stiftelser gir et evigvarende eierperspektiv. Wallenberg tenker langsiktig og konservativt, men også moderne. De ønsker et konkurransedyktig Europa, og gir milliarder av kroner til forskning på for eksempel kvanteteknikk, kunstig intelligens og materialteknologi, sier han.

– At Johan Andresen la alle sine A-aksjer i en stiftelse er en gavepakke til det norske folk. Det betyr at Ferd blir værende i Norge og som en investor i norsk næringsliv, sier Sjoner.

At Danmark har en enorm legemiddelindustri, skyldes stiftelsen Novo Nordisk Fonden. De har evig liv. Det samme har selskaper som Lego, Mærsk og AP Møller.

– At Norge er verdensledende på maritim industri, skyldes stiftelsen Det Norske Veritas. Uten DNV, ville vi ikke hatt en så stor maritim klynge her. Og DNV flytter ikke til Sveits, legger hun til.

Investeringstips

Mange børsnoterte selskaper har stiftelser på eiersiden, og fra sin tid i Credit Suisse, så Karstensen at familiedrevne selskaper på global basis gjorde det bedre enn de uten slike eiere.

– Betyr det at en investor bør lete etter selskaper med stiftelser på eiersiden?

– Ja. Da får du en kombinasjon av langsiktighet og gode kvartalstall. Selskap som har en stiftelse som deleier er en fordel. De har en større evne til å ta riktige langsiktige avgjørelser og se megatrender i markedet, sier han, og nevner at det er stor interesse blant investorer i selskaper som Investor AB (Wallenberg) og Berkshire Hathaway (Warren Buffett).

I Norge er stiftelser som Gjensidigestiftelsen (44 milliarder i egenkapital), Olav Thon stiftelsen (25 milliarder i egenkapital) og de ulike sparebankstiftelsene blant de store sammen med stiftelsen Hans Rasmus Astrup, Trond Mohn forskningsstiftelse, Christen Sveaas kunststiftelse og Nicolai Tangens AKO Kunststiftelse. Sistnevnte har som formål å samle, kjøpe og gjøre modernistisk kunst fra 1900-tallet tilgjengelig for allmennheten. Tangen har gitt stiftelsen evig disposisjonsrett til sin kunstsamling og samlingen er den største og mest omfattende private samlingen i verden av nordisk modernisme.

Spår flere spleiselag

– Mange formuende ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, og i Sverige ser vi at privatpersoner er med å bidra til forskning og utvikling. 85 prosent av kostnadene til Handelshögskolan i Stockholm dekkes av bidrag fra stiftelser eid av familier og svensk næringsliv, og 15 prosent er offentlig støtte, sier Karstensen.

– Stiftelser er et hauggammelt konsept, men nå er de i vinden igjen. Stadig flere ønsker å ta samfunnsansvar, og gjennom en stiftelse bidrar de på en helt annen måte enn gjennom skatteseddelen. I fremtiden vil vi i Norge se enda mer av en kombinasjon av private og offentlige initiativ, slik som i Sverige, spår Sjoner.