– Vi har aldri ønsket å fremstå som utakknemlige. Vi har egentlig bare ønsket å komme inn som gode eiere og ha samtaler rundt det, sa Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen i lagmannsretten mandag.

Moren, Helen Juell, sa at hun i flere år hadde forsøkt å få klarhet i hvordan utbyttepolitikken i den private delen av Wilh. Wilhelmsen-gruppen fungerer, men at hun stadig ble avvist:

– Jeg ble sendt i sirkler – først til én person, så til en annen, men jeg fikk aldri klare svar.

Helen Juell, avdøde Wilhelm Wilhelmsens yngste søster, sa at alle forsto at det måtte bygges opp kapital igjen etter at både rederiet og det familieeide investeringsselskapet Tudor holdt på å gå overende på 80-tallet.

I tillegg ble Werring-familien, som var medeier i rederigruppen, kjøpt ut, noe som også innebar en endringer i balansen.

Behov for krigskasse

– Det var naturlig at man måtte ha en krigskasse etter det selskapene hadde vært igjennom. Men det var ikke noe snakk om hvor mye den skulle være på, sa Helen Juell.

Hun opplyste at hun flere ganger hadde tatt opp størrelsen på utbyttene i den private delen av systemet med Wilhelm Wilhelmsen.

– Noen år senere etter at det var bygget opp betydelige verdier tok jeg opp spørsmålet om vi ikke burde øke utbyttene. Da hadde det vært noen år da mine skattekostnader ikke ble dekket av utbyttene fra Taurus, sa Helen Juell.

Fra familiens side sa hun at ønsket var å få ut noe mer så man kunne ivareta en større del av verdiene selv.

Stor frustrasjon

– Det hadde bygget seg opp en frustrasjon over tid. Og vi så at andre familier rundt oss fant løsninger, sa Juell.

Hun ble etter hvert mer direkte i sin kritikk:

– Vi stilte spørsmål om hvordan vi kunne sikre en mer balansert eierstruktur for neste generasjon, men ble ikke møtt med reell dialog, sa hun.

Ifølge henne var frustrasjonen stor blant flere familiemedlemmer, men frykten for åpen konfrontasjon gjorde at de lenge forsøkte å finne kompromisser.

– Vanskelig å vinne frem

Sammen med Paus-søsknene og Hannah E. Wilhelmsen engasjerte Juell-familiens selskaper meglerhuset Carnegie som finansiell rådgiver for å se på forskjellige løsninger.

Denne prosessen ledet etter hvert frem til at det ble gitt et indikativt tilbud om kjøp av Thomas Wilhelmsens aksjer i gruppen.

Helen Juells datter Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen bekreftet morens uttalelser om misnøye med utbyttepolitikken og sa hun opplevde det var vanskelig å vinne frem med sine synspunkter i diskusjonene med Wilhelm Wilhelmsen.

– Først etterpå forsto vi at onkel Wilhelm hadde tatt dette veldig tungt. Men det var ikke så hardt ment fra hennes side.

Hun forklarte at familien ønsket en mer moderne eierstruktur og en åpen dialog rundt styringen av selskapet i likhet med hvordan mange andre familieeide virksomheter hadde utviklet seg.

Trakk seg fra Holding

Frustrasjonen dreide seg ifølge Løvenskiold Wilhelmsen dermed ikke bare om utbytte, men også om hvordan selskapet ble styrt, uten innflytelse fra deres side, selv om B-aksjonærene eide store aksjeposter.

I 2020 trakk hun seg fra styret i børsnoterte Wilh. Wilhelmsen Holding ASA, da hun mente det var uforenlig med det pågående arbeidet for å finne alternative løsninger på organiseringen av eierskapet for de tre familiegrenene som eier B-aksjene å bli sittende der.

Hun forklarte at hun hadde bedt selskapet sende ut en pressemelding om dette, men da det ikke skjedde, kontaktet hun selv børsen for å sikre at informasjonen ble formidlet.

– Jeg mente det ikke var riktig å sitte i styret i et børsnotert selskap i gruppen når vi samtidig jobbet med alternative løsninger.

Kjøpte hjelp av First House

Løvenskiold Wilhelmsen avviste påstander om at familien har brukt media strategisk for å skape konflikt, men sa at de hadde engasjert First House for å forberede seg på eventuell mediedekning.

– Vi engasjerte First House, ikke for å eskalere konflikten, men for å forberede oss på eventuelle spørsmål fra pressen.