I midten av januar ble det åpnet konkurs i teknologiselskapet CrayoNano.
Selskapet hadde en rekke profilerte investorer. Største eier var Nordic Technology Group, anført av teknologiinvestor Rune Rinnan.
På eiersiden i CrayoNano var også store investorer som Skips AS Tudor ved Thomas Wilhelmsen, tidligfasemiljøet Co-Founder, SpareBank 1 SMN samt Sveits-utflytter og alarmgründer Sjur Thorsheim.
Lengre ned på listen finner vi Gaute Eie, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning, med lang fartstid i finansbransjen.
Han gikk inn med en investering fra egen lomme på 3 millioner kroner i CrayoNano i 2018. På det tidspunktet var han aksjesjef i ABG Sundal Collier.
CrayoNano
| (Mill. kr) | 2024 (urevidert) | 2023 |
| Driftsinntekter | 9,0 | 4,2 |
| Driftsresultat | −52,1 | −78,9 |
| Resultat før skatt | - | −80,5 |
| Årsresultat | - | −80,5 |
– Jeg tapte alt
– Jeg investerte i tre-fire selskaper på den tiden. I CrayoNano tapte jeg alt, Kahoot gikk 44-gangeren, og i Elliptic Labs fikk jeg tilbake innsatsen, mer eller mindre.
– Så jeg gikk i pluss, men jeg lærte at dette ikke er noe for meg fremover. Ideen var å skaffe en kurv av risiko-bets. Men over tid er det nok en bedre investering å sette pengene i sparebanker og konsumaksjer, enn å sette penger på noe man ikke har kunnskap om, sier Eie.
Rinnan var styreleder i CrayoNano fra 2017 til 2023. Han daglig leder i Nordic Technology Group.
– Vil ikke investere
– Jeg kommer ikke til å investere neste gang Rune Rinnan kommer med et case. Hadde han satt 3 millioner i Eika Alpha og de pengene hadde gått i null, hadde vel ikke han satt inn flere penger der heller.
– Hvorfor lyktes ikke CrayoNano kommersielt?
– Det får du spørre dem om. Det jeg registrerer, er at hver gang jeg snakket med dem, så var beskjeden at de skulle få det til. De skulle lykkes både teknologisk og industrielt, og de skulle klare å hente penger, sier Eie.
– Et venture-selskap som dette har ikke fri tilgang til kapitalmarkedet. Under covid var kursen i 40 kroner. Da kunne de ha hentet så mange milliarder kroner de ville. Deretter endte selskapet med å gå konkurs fordi de ikke klarte å hente penger da kursen var på bunn. Det gjør meg ikke veldig imponert. Én mulighet var at de var grådige, og at de håpet på enda høyere verdsetting, sier Eie.
– Jeg var en tulling
I den midlertidige innberetningen fra bostyrer Terje Aas, fremgår det at patentene nå er sagt opp. Selskapet eier omtrent 175.000 halvlederkomponenter med en anslått verdi på rundt 5 millioner kroner. Driftstilbehør som laboratorieutstyr, IT-utstyr og rekvisita er nå abandonert, og hadde en anslått realisasjonsverdi på mellom 0,5 og 1 million kroner.
Begrunnelsen for konkursen blir oppgitt å være mangel på kapital etter at flere kunder hadde gått konkurs.
Aas, som til daglig er partner og advokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, har ikke vurdert om det foreligger straffbare og/eller karantenebetingende forhold.
– Bør konkursen få et rettslig etterspill, eller har du vurdert å delta i et kjøp av boet?
– Nei, absolutt ikke. Jeg tar 100 prosent ansvar for investeringen, og for at jeg var en tulling som hørte på disse gutta, som sa at det skulle bli bra. Det var den viktigste lærdommen for meg. Man må ikke putte penger i sånne ting med mindre man har en forutsetning for å gjøre det. Skal du drive med venture-investeringer, bør du heller delegere pengene til et venture-fond, svarer Eie.
– Føler du deg lurt?
– Absolutt ikke. Jeg gikk inn med egne penger i det som virket som en god idé. Jeg er bare skuffet over hvordan gutta spilte kortene sine. Det eneste jeg kan klandre dem for, er at de ikke klarte å kapitalisere på en såpass høy aksjekurs som de hadde. På det meste var posten min verdt omkring 20 millioner kroner, sier Eie.
– Svært krevende
Rinnan og Uthus er blitt forelagt kritikken, og svarer i felles uttalelse på epost.
Der uttrykker de stor respekt for Gaute Eie som kapitalforvalter og for at han investerte tidlig i et deep tech-selskap som CrayoNano.
– Gautes kommentarer peker korrekt på utfordringer rundt kapitalbehov for de fleste norske semiconductor-selskaper. Det gjelder både etablerte selskaper og dem i tidlig fase, skalering og vekstfase, skriver de tidligere CrayoNano-toppene.
De viser til at norske bedrifter har tilgang på teknologi, ingeniører og seed-kapital for tidligfaseforskning, mens industriell vekstkapital og offentlige rammevilkår er fokusert på andre bransjer, som batterifabrikker, offshore, energi og det grønne skiftet.
– I CrayoNano satset vi, bygget selskapet og investerte tungt i industrialisering og kommersialisering. Det er imidlertid svært krevende å industrialisere nanoteknologi og grafen. Ingen har så langt oppnådd et gjennombrudd. Det lyktes ikke å sikre kapitalen fra egne aksjonærer eller fra finansielle/industrielle internasjonale miljøer. Kapitalmarkedet er krevende selv med bistand fra Norges dyktigste tilretteleggere, skriver Rinnan og Uthus.
De legger til at Norge har alle forutsetninger for å lykkes med flere semiconductor-selskaper, men at det da må legges til rette for dette også på kapitalsiden, samt med offentlige rammevilkår når man kommer til vekstfasen.
