Det er full fest i det europeiske aksjemarkedet, og for første gang siden 2000 utklasses amerikanske aksjer, ifølge en rapport fra Morgan Stanley.

Onsdag steg den tyske DAX-indeksen 3,2 prosent, og hittil i år er oppgangen på 16 prosent. Frankrikes CAC 40 steg med nesten 2 prosent onsdag, mens oppgangen siden årsskiftet er på 11 prosent.

Den brede europeiske indeksen Stoxx Europe 600 er opp 10 prosent i år, mens S&P 500 er ned 1,8 prosent i samme periode.

Tungvektere som Siemens, Mercedes-Benz, BMW, Rheinmetall, BASF, Deutsche Bank og Commerzbank steg alle over 4 prosent onsdag.

Ifølge forvalter Martin Mølsæter er det flere faktorer som driver denne utviklingen. Blant de viktigste er det nylige valget, som resulterte i en koalisjonsregjering med bare to partnere. Dette har skapt stabilitet og en mer forutsigbar politisk retning.

– Valget har vært en viktig driver for markedet. Det var positivt at de endte opp med en regjering med kun to koalisjonspartnere. I tillegg har kansleren vist seg å være svært pro-business og har kommet med tiltak mye raskere enn forventet. Det satses nå stort på infrastruktur og militær opprustning, og det vurderes å ta opp mer gjeld, noe Tyskland tradisjonelt har vært svært tilbakeholdende med, sier Mølsæter.

Rømmer USA

En annen faktor som har bidratt til den positive utviklingen i det tyske markedet, er den økte sannsynligheten for fred i Ukraina. Dette har også medført forventninger om lavere energipriser i Europa, noe som er spesielt gunstig for tysk industri.

– Før nyttår var stemningen i Europa svært negativ, og mange fryktet kaos etter valget. BNP-prognosene ble nedjustert, og det var nærmest krisestemning i Tyskland, sier Mølsæter.

Han forvalter fondet First Global Focus, som hittil i år er opp 10,3 prosent.

– Fondet mitt har generelt en kraftig overvekt i Europa og Kina. Vi har blant annet posisjoner i selskaper som Elkem og Hydro, som drar nytte av økt etterspørsel fra tysk industri, sier forvalteren.

Mølsæter har hatt en bevisst strategi om å undervekte USA, og denne tilnærmingen har vært gjeldende helt siden fondets oppstart.

– Vi har nærmest null eksponering mot USA. Det vi har i USA er noen kinesiske aksjer som er notert der. Jeg mener det amerikanske markedet er ekstremt dyrt, både i form av høye multipler og skyhøye forventninger. Det skal veldig lite til før det markedet korrigerer, sier han.

Skaper muligheter

En annen sentral del av strategien er en tydelig verdiaksjetilnærming, noe som skiller fondet fra mange andre globale fond.

– Verdiaksjer er typisk aksjer med lave multipler – de er billige, og det er ikke alltid man blir flinkest i klassen med en slik strategi. Hvis typisk Commerze Bank tidligere var en verdiaksje, kunne den falle 10 prosent, og så kom det mange verditradere inn og kjøpte. Nå faller den 20 prosent, men det er ingen som tar imot. Det gjør at markedet blir mer volatil, men hvis vi er aktive, er det lettere å utnytte. De spretter jo opp til slutt.

Mølsæter peker også på momentumstrategier som en kontrast til hans tilnærming.

– Si for eksempel at Commerze Bank i en svak konjunktur faller 10 prosent. Da begynner momentum-traderne å selge. Det er ganske ekstremt, synes jeg, men så lenge du kan vurdere de reelle verdiene i en aksje, blir det enklere, sier Mølsæter.

– Dersom en tankskip-aksje faller mye, men de faktiske tankverdiene holder seg, sitter Momentum-fondene å selger bare fordi kursen faller. Da kjøper jeg. Denne strategien er enklere å forholde seg til enn å kjøpe en IT-aksje som kanskje skal begynne å tjene penger om syv år.

Økte investeringer

Onsdag ble det kjent at Tysklands konservative og sosialdemokrater har blitt enige om å reformere landets strenge gjeldsbrems for å muliggjøre økt forsvars- og infrastrukturinvestering.

Ifølge CNBC har partiene foreslått å opprette et kredittfinansiert spesialfond på 500 milliarder euro over ti år.

– Dette er en av de største finanspolitiske skiftene i etterkrigstiden, kanskje med gjenforeningen for 35 år siden som den eneste rivalen, sier makrosjef Jim Reid i Deutsche Bank til CNBC.

Planen innebærer også økt forsvarsbudsjett, noe som har vært politisk kontroversielt. Avvik fra den nåværende gjeldsbremsen regnes som essensielt for å gi økonomisk stimulans og holde tritt med militærutgiftene til andre europeiske land.