Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Kall det gjerne en kjempestor bazooka. Avtalen mellom påtroppende kansler Friedrich Merz og de rivaliserende sosialdemokratene om å løsne på Tysklands gjeldsregler for å finansiere massive investeringer i infrastruktur og forsvar, er epokegjørende. Dette er starten på Tysklands gjenoppvåkning.
Denne endringen er desto mer overraskende gitt Merz og hans kristendemokraters motstand mot å løsne på Tysklands 16 år gamle gjeldsbrems under valgkampen. Men fleksibiliteten til å forkaste gamle standpunkter når fakta endrer seg, er et tegn på lederskap.
Pakken er større enn forventet, selv bare dager i forveien. Det spesialopprettede fondet på 500 milliarder euro for infrastrukturinvesteringer, hvor en femtedel går til delstatene, skal reversere år med underfinansiering av transport, sykehus, energi, utdanning og digital infrastruktur – og bidra til å gjenopplive den svekkede tyske industrien.
Tysklands gjenoppvåkning er fremfor alt et tegn på at en krise igjen får Europa til å samle seg – for å møte utfordringen som USAs store urokråke har skapt.
Selv om behovet var tydelig allerede etter Donald Trumps første periode og Russlands angrep på Ukraina, drøyde Europa for lenge med å ta reelle skritt for å bære en større del av sin egen forsvarsbyrde. Selv om det kommer sent, er kappløpet nå i gang for å ta igjen det tapte.
Spørsmålet om hvorvidt Tyskland kan og vil gjenoppbygge sitt svake forsvar er presserende for den vestlige alliansen. Tirsdag kom det gode nyheter. Påtroppende kansler Friedrich Merz vil unnta store deler av forsvarsutgiftene fra landets grunnlovsregel om budsjettbalanse. Men det som fortsatt mangler, er den økonomiske veksten Tyskland trenger.
Kritikken mot megagjeldspakken fra kristendemokratene og SPD er berettiget. Men dessverre finnes det intet alternativ. Et epokeskifte i politikken krever noe av oss alle, og både infrastruktur og forsvar er i kritisk forfatning. Derfor må den nye regjeringen forplikte seg til å snu hver eneste euro i budsjettet.
Sentrumskoalisjoner er tilbake i vinden. Sist ut er Østerrike, som har fått ny regjering et halvt år etter valget. Etter flere runder har det sosialdemokratiske SPÖ, det kristendemokratiske ÖVP og det liberale Neos blitt enige.
