Få dager etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, frøs de allierte Russlands utenlandske eiendeler. Tre år senere er spørsmålet fortsatt hva som skal gjøres med de 300 milliarder dollarene.
Nå som USA vurderer å trekke støtten til Ukraina, øker presset på europeiske land for å beslaglegge midlene og bruke dem til å hjelpe Ukraina, skriver The Wall Street Journal.
Hvor er midlene?
Det finnes ingen fullstendig oversikt, men rundt 190 milliarder euro (2,2 billioner kroner) er plassert i Belgias Euroclear. Mellom 5 og 8 milliarder dollar antas å være i USA, mens resten er fordelt på Storbritannia, Canada og europeiske finanssentre som Frankfurt og Paris.
G7 har sagt at midlene forblir frosne til Russland betaler for skadene. I desember kunngjorde de imidlertid et lån på 50 milliarder dollar til Ukraina, finansiert av renteinntektene fra de fryste midlene.
Hva hindrer midlene i å bli brukt?
Ethvert land som har fryst eiendelene, kan beslaglegge pengene og gi dem til Ukraina på egen hånd, men de frykter det kan skade omdømmet til deres finanssentre.
I EU har Polen og de baltiske statene presset på for beslaglegging, mens Tyskland, Frankrike og Italia har motsatt seg et slikt grep, sammen med Den europeiske sentralbanken, skriver WSJ.
De frykter at et slikt grep kan sette en farlig presedens, svekke tilliten til euroen og føre til gjengjeldelse mot vestlige midler.
Er pengene en del av fredsforhandlingene?
G7 har sagt at de fryste russiske midlene vil bli en del av fredsforhandlingene, og krever at Russland godtar å bruke pengene til å finansiere økonomisk gjenoppbygging i Ukraina.
Russland har antydet at det kan gi avkall på midlene, dersom midlene også brukes til gjenoppbygging i okkuperte områder, skriver WSJ.
