«Mot drama-kutt i boligbygging» het det i Finansavisen 5. april 2022. Det slo ned som en bombe blant utbyggere, mens villaeiere var frarøvet milliardverdier med et pennestrøk.
Nå skulle hver boenhet ha 600 kvadratmeter tomt, maksimal utnyttelse skulle gå fra 24 til 18 prosent. Og da skulle i tillegg parkeringsplasser tas med. Det skulle være åtte meter avstand mellom hver bygning og store trær skulle ikke felles.
Med unntak av et kort amnesti der 600 tiltak slapp gjennom har det vært byggestopp i småhusområdene i Oslo i snart tre år.
– Jeg mener det er en skandale at en reguleringsplan som er så enkel skal ta slik tid. Dette er ikke rakettforskning. Man gjør jo grunnundersøkelser når man skal bygge. Det handler om hvem som har ansvaret. Er det kommunen eller private som har ansvaret for å utrede grunnen? spør Terje Tinholt.
– Prioriterer saken høyt
Ny plan ble riktignok vedtatt i september 2023, men likevel går Oslo nå mot det fjerde året med byggeforbud. Årsaken er en innsigelse fra NVE om skred- og flomfare.
Dermed står saken fortsatt på vent. Det står mellom NVE, som sorterer under Næringsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, som nå ledes av statsråd Kjersti Stenseng (Ap).
– Jeg jobber for å få avklart saken, og jeg har stor forståelse for at den er viktig for Oslo. Vi snakker her om 28.000 husstander. Det er i norsk målestokk en relativt stor kommune og det er mange som har ventet lenge på en avklaring. Jeg prioriterer denne saken høyt, sier Stenseng.
TING TAR TID: Statsråd Kjersti Stenseng (Ap) sier hun jobber på spreng med å få avklart NVEs innsigelser til småhusplanen. Nå går 28.000 boligeiere i Oslo straks inn i sitt fjerde år med byggestopp. Foto: Trygve Indrelid
Departementet skulle ha avklart innsigelsen fra NVE i oktober i fjor. Men så lett er det åpenbart ikke å komme forbi innvendingene til planen.
– Det er flere krevende problemstillinger her som har gjort at saken har tatt tid, blant annet vurderinger rundt fare for flom og ras, og om det er kvikkleire der. Det kan jeg ikke ta lett på. Vi skal legge til rette for boligbygging. Men vi må samtidig vite at det er trygt nok å bygge mer der, sier hun.
– Skam når ingen tar ansvar
I Oslo er det byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H) som har håndtert saken. Han mener kommunen allerede har kontroll på flomfare, og har hatt møter med tidligere kommunalminister, Erling Sande (Sp), uten at det har bidratt til fortgang.
– 25 prosent av småhusplanen er borte og 28.000 boligeiere er holdt for narr. Det er en skam når offentlig sektor er blitt så stor at ingen tar ansvar lenger. Vi har gått glipp av kanskje 100 nye boliger i året i snitt som følge av dette, sier Terje Tinholt.
– Samtidig ser man at nyboligmarkedet sliter uansett på grunn av renteoppgangen. Men de stakkarene som kunne solgt en tomt burde fått lov til det for hvem som har ansvaret for hva er ikke så veldig avansert, sier han.
– Jeg tenker at det offentlige forsøker å skyve mest mulig kostnader over på utbygger, men disse tror jeg utbyggerne er villige til å ta.
– Går konkurs
– Det største problemet er at de har regulert for få boliger, så mandatet fra bystyret var at det skulle bli mer effektivt å regulere i tillegg til at det skulle bli mer luft. Det var bestillingen. I stedet har det nå tatt tre år, og saken er fortsatt ikke løst. Folk er bundet til hender og føtter.
– Folk som baserte seg på at de kunne skille ut en tomt går konkurs. Andre får ikke bygget til barna, og noen får ikke solgt boligen. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være grunnlag for søksmål mot staten for sendrektighet. Det er store verdier som går tapt.
Utgangspunktet var at det var ønske om mer luft. De syntes det var for trangt, og da måtte det gjøres noe med reguleringsplanen.
– Men husk at i Stavanger har de 35 prosent utnyttelsesgrad, mens vi i Oslo skal de ned til 18 prosent fordi den grønne bølgen ønsket å ta vare på trær i stedet for å bygge boliger til familier, sier Tinholt.
– Det var kanskje litt trangt, men i stedet for å barbere seg kuttet de hele hodet. 18 prosent utnyttelsesgrad er veldig lite i en storby. Det presser folk inn i leiligheter.
Tidligere hadde Oslo 24 prosent utnyttelsesgrad av netto tomt i 4220-planen, populært kalt småhusplanen.