Etter uventet høye inflasjonstall 10. mars skvatt en rekke norske sjeføkonomer, og avlyste det til da «sikre» rentekuttet fra Norges Bank 27. mars og kanskje også de påfølgende kuttene.
Det samme skjedde i rentemarkedet. Der rentemarkedet før priset inn 90–100 prosent sannsynlighet for et slikt kutt, har dette falt til 36 prosent sannsynlighet mandag formiddag.
Også pengemarkedsrenten Nibor reagerte. Frem til inflasjonstallene, lå Nibor opptil 5 basispunkter lavere enn styringsrenten. Mandag var Nibor steget til 4,51 prosent, altså 1 basispunkt over. Det normale er at Nibor ligger 20–30 punkter høyere, så markedsaktørene foregriper ikke det «sikre» kuttet fullt ut lenger.
– Kronen ingen faktor
En faktor som isolert sett kan tale for økt sjanse for et kutt, er at kronen den siste uken har styrket seg klart, også mot euro.
– Denne styrkingen er bare en respons på mindre tro på rentekutt, protesterer sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
– Norges Bank vet at uansett hva de gjør neste uke, så vil det slå ut i kronekursen, tror han, og mener derfor kronestyrkingen ikke egentlig er en sterk faktor i favør av rentekutt nå.
Derimot mener Jullum at lavere olje- og gasspriser isolert sett trekker i retning av lavere rente.
– Kan like godt kutte nå
Jullum lukker ikke døren for at Ida Wolden Bache og Norges Bank neste uke likevel kutter renten.
– Det avgjørende blir hvordan Norges Bank tolker hoppet i inflasjonen i februar.
Jullum ser tre scenarioer:
– Enten tror Norges Bank at dette er starten på en akselerende inflasjon. Da heves rentebanen med 50 basispunkter, og vi får maksimalt ett kutt i år. Alternativt tror Norges Bank at hoppet i inflasjonen var et engangstilfelle, drevet at matvarepriser og flybillettpriser. I så fall står de på kuttet nå i mars og totalt tre kutt i år, tror han.
– Mellomløsningen er at Norges Bank løfter hele inflasjonsbanen, men som et skift, hvor selve veksttakten i inflasjonen fortsatt peker nedover. Da vil de i praksis skyve ut hele rentebanen med omtrent ett kvartal, og vi får to rentekutt i år, anslår Jullum.
– Men hvis de planlegger å kutte to ganger i år, så kan de like godt starte i mars, når det har vært kommunisert så tydelig, mener han.
Lønnsoppgjøret avgjørende
Tre hendelser mellom nå og rentemøtet kan slå tydelig ut. Tirsdag kommer Statistisk sentralbyrå (SSB) med nye makroprognoser, inkludert en ny inflasjonsprognose. Torsdag kommer Norges Banks regionale nettverk, og det vil indikere om presset i økonomien er i ferd med å endre seg. Endelig kan utfallet av lønnsoppgjøret foreligge i tide til at Norges Bank rekker å ta det inn over seg før rentemøtet.
Av dette er lønnsoppgjøret viktigst, mener Jullum.
– Hvis lønnsoppgjøret havner mellom 4,5 og 5 prosent lønnsvekst, så er inflasjonspresset mye høyere enn Norges Bank har trodd, og da må renten holdes høyere for å få inflasjonen ned, slår Jullum fast.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) venter fortsatt en inflasjon på temmelig moderate 2,7 prosent, selv etter inflasjonshoppet i februar.
– I år får alle en solid reallønnsvekst uansett, men vi kan få både gode og dårlige nyheter fra årets oppgjør.
Fortsatt innstrammende
Jullum legger også vekt på at Norges Bank mener styringsrenten vil virke innstrammende, selv etter et rentekutt neste uke.
– Derfor trenger vi ingen resesjon for at renten kuttes. Den høyere inflasjonen kan gjøre at renten forblir restriktiv litt lenger, men skal ikke hindre den mellomlangsiktige trenden for inflasjonen, sier Jullum.
– I tillegg til at Norges Bank selv har kommet med sterke signaler om et kutt nå, har også Norges Bank Watch slått fast at renten burde vært kuttet allerede i fjor. Inflasjonen har sunket, og det viser at politikken virker.
