1. april gjennomfører Oslo Børs en av de største regulatoriske endringene i nyere tid når en rekke tilsynsoppgaver flyttes fra børsen selv og over til Finanstilsynet.
Fra denne datoen er det ikke lenger Oslo Børs som vil håndheve reglene rundt oppkjøp av børsnoterte selskaper, publisering av innsideinformasjon samt oppfølging av tilbakekjøp og kursstabilisering.
Ifølge børsdirektør Øivind Amundsen er endringene som nå trer i kraft siste fase av en trend som egentlig begynte for 25 år siden.I de fleste andre europeiske land har det nemlig lenge vært finanstilsynet i hvert enkelt land som har vært tilsynsmyndighet. At Oslo Børs fortsatt er tilsynsmyndighet på viktige områder er et særnorsk tilfelle.
– I gamle dager var jo børsene statlig eid. For rundt 25 år siden ble de aller fleste europeiske børsene privatisert, og i den sammenheng bestemte myndighetene seg for at det ikke var naturlig at private aktører, som gjerne også er børsnoterte, skulle ha mange tilsynsoppgaver selv, sier Amundsen.
I Norge har endringen skjedd mer gradvis. Frem til 2005 førte Oslo Børs tilsyn av regnskap for de børsnoterte selskapene, før dette ble tatt over av Finanstilsynet. I 2010 gikk også kontrollen av prospekter over til å bli tilsynets ansvar.
– Det som skjer nå er en av de største regulatoriske endringene for Oslo Børs i nyere tid, sier han.
Alle større tilsynsoppgaver
– I Norge syntes myndighetene at det fungerte godt med Oslo Børs som tilsynsmyndighet på sentrale områder. Derfor har overgangen tatt lenger tid her, sier Amundsen.
Det var først i 2019 da Oslo Børs ble kjøpt av Euronext at Finansdepartementet mente det var på tide å overføre resterende større tilsynsoppgaver til Finanstilsynet, forklarer børsdirektøren.
Med endringene som inntrer 1. april vil Oslo Børs kun sitte igjen med generell markedsovervåkning. I overgangen forsvinner også en særregel børsen har hatt med såkalt utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon.
Kort forklart har Oslo Børs hatt en egen regel om at når det oppstår markedssensitiv informasjon, men som selskapene av hensyn til pågående prosesser ikke har villet offentliggjøre til markedet, så har selskapene hatt en plikt til å melde dette til børsen slik at det har vært mulig å overvåke kursutvikling i tilfelle lekkasje av innsideinformasjon.
– Hvorfor videreføres ikke denne regelen?
– Det handler så vidt jeg forstår om at tilsynet ikke har anledning til å ha eget regelverk slik børsen har. Finanstilsynet må følge lovverket og forskrifter fra myndighetene, sier Amundsen.
Slik merkes endringene
– Hvordan vil selskaper og investorer merke endringene?
– Investorene vil nok i mindre grad merke dette. For selskapene merkes endringene ved at det nå er Finanstilsynet de må kontakte rundt deres informasjonsplikt. Den største endringen er at selskapene ikke lenger trenger å melde under hånden når det oppstår innsideinformasjon før den meldes til markedet.
– Det er fortsatt like stort krav til å skrive innsidelister og holde innsideinformasjon konfidensielt, men nå trenger man kun å melde dette når informasjonen offentliggjøres i markedet.
– Hvilke endringer får dere i organisasjonen som følge av dette?
– Vi har forberedt oss på dette siden det ble kjent i 2019. Vi har hatt naturlige avganger som har blitt erstattet av midlertidige ressurser. Sånn sett har vi gjort unna kostnadseffektiviseringen for lang tid siden, sier han.
Én ting vil likevel investorene kanskje merke. Amundsen forklarer at Oslo Børs har hatt et særlig fokus på å følge opp at selskapene likebehandler aksjonærene.
I forbindelse med overføringen av informasjonsplikten til Finanstilsynet, vil det ikke lenger være naturlig at Oslo Børs fortsetter med dette, sier børsdirektøren.
– Vi fjerner derfor bestemmelsene om likebehandling av aksjonærer fra vårt regelverk med virkning fra 1. april, sier han.
– Vi håper jo at noen plukker opp ballen. Fremover vil ansvaret ligge hos domstolene, som er vanlig i resten av Europa. Vi mener likevel at det ville vært fint om man også kunne hatt et eget tilsynsorgan som følger opp dette, slik vi har gjort, sier Amundsen.
