Tiden går. For klokker og for kunstig intelligens. Selvsagt kan man diskutere digitale smartklokker (noe selv sveitsiske high-end-aktører som Tag Heuer har forsøkt seg på), som allerede er fullstappet med det nyeste av programvare som benytter seg av nettopp AI til eksempelvis helsefunksjoner.
Men applikasjonen i den tradisjonsrike klokkeindustrien, som siden tidlig 1500-tallet har vært tuftet på håndverk, finmekanikk og ikke minst luksus, er kanskje ikke like åpenbar. Spesielt ikke hva gjelder haute horlogerie, det ypperste av hva urmakerkunsten kan by på, hvor nettopp den menneskelige touchen er særdeles viktig for dets formuende kunder.
“Etter min mening vil 20 til 30 prosent av beslutninger knyttet til å lage en klokke hos volummerkene – de som produserer slikt som 200.000 til én million klokker i året, ikke små uavhengige merkevarer som lager 300 klokker i året – enten støttes av AI eller delegeres til AI innen fem til ti år.” Det sa David Sadigh, som er daglig leder av Digital Luxury Group, under en paneldebatt med tittelen “What does AI mean for the watchmaking industry” avholdt på verdens viktigste klokkemesse Watches and Wonders i Genève i fjor.
Her er en håndfull eksempler på bruk av AI i klokkeverdenen.
Autentisering
Et vedvarende og alvorlig problem i klokkeindustrien er fakes, kopier. Spesielt for varemerkene som opererer i de høyere prisklasser, hvor en av de mest kopierte er Rolex. En omfattende og ulovlig praksis. Ifølge bransjeorganisasjonen Fondation de la Haute Horlogerie (FHH), kostet falske klokker den sveitsiske klokkeindustrien minst to milliarder sveitserfranc i 2021. Federation of the Swiss Watch Industry (FH) skriver på sine nettsider at millioner av falske sveitsiske klokker legges ut for salg hvert år.
I kampen mot fakes er det flere som mener at AI kan komme til nytte. Blant annet hva gjelder tråling og rapportering av mistenkelige klokker på diverse handelsplattformer og nettsteder, for å beskytte egen merkevare. Selskapet Authentix er et av de som tilbyr dette til sine kunder. For ikke å nevne til bruk i autentisering over nettet.
Ifølge en nylig publisert artikkel i The Hollywood Reporter, bruker flere luksusvaremerker allerede kunstig intelligens i kampen mot falske varer, i alt fra samlersneakers til Birkin-vesker. Den amerikanske AI-autentiseringstjenesten, Entrupy, som generelt har spesialisert seg på luksusvarer (dog ikke klokker i skrivende stund), er en av aktørene som allerede har handelsportaler som kunder. I en artikkel i Forbes, oppgis tjenestens treffsikkerhet til å være så høy som 99,1 prosent på de varemerkene den er trent opp til å autentisere.
Flere bedrifter har forsøkt å selge seg inn med AI innen autentisering av spesielt brukte luksusklokker, endog tilsynelatende med noe varierende suksess så langt. Tredjeparts autentiseringer, som utsteder såkalte ekthetsbeviser, kan ha en verdi på annenhåndsmarkedet, spesielt for nye klokkekjøpere som ikke har like mye erfaring i å skille ekte vare fra fake. Og spesielt for dyrere klokker, som de siste årene i noen tilfeller har vokst frem til å bli ansett som investeringsobjekter.
Moderne fakes kan være skremmende gode i å fremstå som the real deal ved første øyekast. Og, spesielt innen vintage er omfanget av ørsmå variasjoner stort og noe som er ekstremt krevende å få oversikt over. Der kan sikkert en veltrent AI-modell være nyttig.
Verdivurderinger og markedsanalyse
I takt med den økende populariteten av konseptet “mekaniske klokker som investering”, som virkelig toppet seg for et par år tilbake, er det etter hvert blitt mange plattformer som sporer transaksjonspriser på populære luksusklokker.
Her er det flere plattformer som benytter seg av AI for å snappe opp alt fra auksjonspriser på sjeldne Patek Philippe fra 30-tallet til flere millioner kroner, til utropspriser på mer ordinære, moderne Rolex og Tag Heuer på eBay. For ikke å nevne i selve analysen av disse dataene.
Et eksempel på slike statistikktilbydere er den AI-baserte plattformen Everywatch.com, som tracker tusenvis av klokkemodeller, med historiske data tilbake til 90-tallet.
Genererativt design
Det mest åpenbare eksempelet på bruk av AI i design av klokker så langt, er da Casio utviklet en unik G-Shock som skulle auksjoneres til inntekt for et veldedig formål. I anledning G-Shock-konseptets 40-årsjubileum lanserte det japanske merket DREAM PROJECT #2, én unik klokke hvor det ble tatt i bruk generativ design. En “datamaskindrevet teknikk som bruker AI til å optimalisere designprosessen” i utformingen av eksteriøret ved klokken, som forøvrig ble produsert i 14 karat gull.
Teamet som arbeidet med klokken hadde blant annet matet den kunstige intelligensen med modeller fra merkets omfattende historie. Og maskinen fikk beskjed om å lage en 3D-modell som maksimerte parametere som styrke, materialkvalitet og produksjonsmetoder. Det ferdige designet ble gjort av både AI og mennesker.
Den 45mm store klokken ble solgt gjennom auksjonshuset Phillips i desember 2023 for 400.000 dollar , og ble med det tidenes dyreste Casio noensinne.
Utover ovennevnte er det få eksempler så langt. Men det er ikke til å se bort fra at det kommer i fremtiden, og at noen allerede leker seg med AI i designprosessen later det nok liten tvil om. Daværende Hublot-sjef, Ricardo Guadalupe, uttalte overfor Esquire i 2024 at han hadde gitt idéen om en AI-generert klokke litt oppmerksomhet, og forsøkt å bruke det i et par eksperimenter. “Vi forsøkte å bruke det i design. Vi gjorde noen eksperimenter. Jeg må si at resultatene var fantastiske.” sa han til det amerikanske livsstilsmagasinet.
Virtuelle showrooms
Et av de største irritasjonsmomentene ved å handle klokker på nett, er det at man ikke nødvendigvis får prøvd klokken på håndleddet på forhånd. Klokker kommer i et vell av forskjellige størrelser, og enkelte ellers identiske modeller kan komme i alt fra ganske så små 34 mm til 44 mm store urkasser. Og hva som matcher den enkelte er naturligvis rimelig subjektivt. Som om ikke det er nok, kan andre faktorer som kassens form og tykkelse spille inn.
Dermed er det rimelig kult når klokkemerker og forhandlere lanserer AI-drevne, virtuelle klokketestere. Altså: Du bruker kameraet på telefonen din til å filme håndleddet, og en app viser deg hvordan klokken du er interessert i å teste ser ut på nettopp ditt håndledd – på skjermen.
Blant klokkemerkene som har omfavnet denne markedsføringsmetoden er Baume & Mercier, Tag Heuer og Ulysse Nardin. IWC har også en app som tilbyr muligheten til å teste svært mange forskjellige modeller. Annenhåndsmarkedet Chrono24.com har også forsøkt seg på et såkalt virtual showroom. Det finnes allerede flere leverandører (som ShopAR) av slike tjenester til bedriftsmarkedet, hvor kundene er nettopp klokkemerker og forhandlere.
Mange mener også at AI vil bli viktigere i kommunikasjon med kunder, og flere merker har allerede i flere år hatt AI-trente chatbots i sine nettbutikker.
