2. april, eller «Frigjøringsdagen» som president Trump kaller den, nærmer seg. Det er kjent at det skal bli innført gjengjeldestoll, uten at man vet nøyaktig hva eller hvor store tollene blir.
– Vi kommer til å ta for oss ett og ett land, uttalte Trump i februar.
For å få mer innsikt i planene til Trump og «Frigjøringsdagen», anbefaler den nederlandske finansgiganten ING å lese seg opp på «Project 2025», som er en større rapport utarbeidet av den konservative amerikanske tenketanken The Heritage Foundation, publisert i 2023. Kort fortalt er det en omfattende plan for å fundamentalt omforme den føderale regjeringen, inkludert nedskalering av staten, skattereformer, strengere innvandringspolitikk og ny politikk innen energi og handel.
GOD PEILING PÅ TRUMP-POLITIKK: Peter Navarro, tidligere direktør for Det hvite hus’ nasjonale handelsråd og leder for handel- og industripolitikk. Nå er han seniorrådgiver for handel og industri i Trump-administrasjonen. Foto: Bloomberg
Den første delen om handel i «Project 2025» er skrevet av seniorrådgiver til Trump innen handel og industri, Peter Navarro. Her beskrives det hva som skal skje i april, og det fremheves behovet for å styrke USAs produksjons- og forsvarsindustri samt gjøre globale forsyningskjeder mer pålitelige, noe som krever at produksjon flyttes hjem til USA.
Kina, India og EU i skuddlinjen
«Når det gjelder hvilke land som vil bli hardest rammet fra 2. april, nevnes Kina, India, EU, Thailand, Taiwan, Vietnam, Japan og Malaysia. Japan trekkes særlig frem når det gjelder ikke-tariffære handelshindre. Disse landene har enten betydelige handelsoverskudd med USA (som EU), eller store forskjeller i tollsatser (som India), eller begge deler – som Kina», skriver ING med henvisning til Navarro.
På sektornivå er bilindustrien spesielt utsatt, med EU, Kina, Brasil, Indonesia og Egypt som utpekte mål. Jordbrukssektoren er også i fokus, med Malaysias høye tollsatser på ris og EUs beskyttelsestiltak for meieriprodukter som konkrete eksempler.
Det er også meldt at det vil komme ny toll på bilindustrien, halvledere og legemidler, ifølge Bloomberg.
Det utelukkes ikke forhandlinger, der land får muligheten til å senke sine ikke-resiproke (ikke-gjensidige) tollsatser til USAs nivåer. Likevel er Navarros foretrukne løsning at USA heller hever sine tollsatser for å matche andre lands nivåer. Denne løsningen vil ifølge hans beregninger gi større reduksjon i handelsunderskuddet mot førstnevnte alternativ – 10,2 mot 9,4 prosent.
Long euro på «Frigjøringsdagen»
Ifølge den anerkjente Deutsche Bank-strategen George Saravelos – sjef for valuta i banken – er det langt ifra gitt at dollaren vil styrke seg markant på annonseringen 2. april.
«Det er gode grunner til å mene at toller ikke lenger er like dollarstøttende som vi antok ved årets start», skriver Saravelos.
Han peker på at Tysklands ekstremt ekspansive finanspolitikk vil bidra til å dempe effekten av en handelskrig – spesielt på vekst – og dette smitter over på hele Europa.
Markedsreaksjonene på «Frigjøringsdagen» vil være avgjørende betinget av hvordan tollene pakkes inn og hvilken fremgangsmåte som blir presentert.
Hvordan Kina responderer, blir også vurdert som svært viktig. Hvilken stilling tar myndighetene til USD/CNY-kursen? Vil andre asiatiske land – Vietnam, Sør-Korea og Thailand – selv ilegge toll på Kina? Disse spørsmålene vil avgjøre hvor stor den deflatoriske effekten på verdensøkonomien blir, mener Deutsche.
«Jo høyere tollmur mot kinesiske varer, desto større blir det deflatoriske presset på resten av verden og de aktuelle sentralbankene», skriver Saravelos.
Dersom finanspolitikken i Europa holder seg ekspansiv, USD/CNY holder seg stabil, og USAs politikk forblir fragmentert, vil effekten på dollaren være mer nøytral enn antatt, tror strategen.
«Vi holder derfor fast på vår lange euro-posisjon gjennom annonseringen», skriver Saravelos.
