– Jeg kan nok ikke ta alt «off the top of my head», men jeg skal i hvert fall klare å si noe fornuftig om alle sammen.

Viktigst er de drøye hundre selskapene DNB har dekning på i Norge. Under rapporteringssesongen går han gjennom hvert enkelt selskap. Leverte det bedre eller dårligere enn forventet? Har estimatene gått opp eller ned? Harper har tilgang til avanserte dataprogrammer som spytter ut all informasjonen på kort tid, men han plotter fortsatt inn mye manuelt.

– Hvis jeg bare trykker på en knapp og får alt oppdatert, så setter ikke kunnskapen seg i hodet.

Og det baller på seg med regneark. Her om dagen klarte han å sprenge lagringskapasiteten på én terrabite.

– IT-avdelingen skjønte ingenting.

Holder Bloomberg i ørene

Nå viste det seg at noen av regnearkene lagde nye versjoner hver gang han lagret, men det sier likevel noe om mengden. Den manuelle plottingen handler mye om å ha kontroll. Hvis tallet som spyttes ut fra et dataprogram er noe annet enn han forventer, er det vanskelig å vite om det skyldes feil i tallmaterialet eller om det har skjedd noe genuint interessant.

– Det er stadig feil i databasene, og når jeg gjør ting på den gammeldagse måten er det mye lettere å komme til bunns i hva som har skjedd. Jeg har jevnlig kontakt med Bloomberg og påpeker der noe ikke stemmer. De har mange automatiserte prosesser der det kan oppstå feil.

Møtes på midten

Jobben som aksjestrateg handler om å kunne litt om alt. Kunnskapen om alle de ulike selskapene skal flettes inn med makroutvikling, renter og valuta.

– Jeg ser ovenfra og ned, mens analytikerne ser nedenfra og opp. Så møtes vi på midten, og kommer frem til hva som er lurt å gjøre på aksjenivå.

Det handler ikke om å bli enige om en endelig felles konklusjon, så lenge faktagrunnlaget er riktig og de er enige om hvorfor de eventuelt er uenige.

– Kundene snakker med begge to og gjør opp sin egen mening. De er mest opptatt av resonnementene som ligger bak.

– Hvor ofte er du ute og treffer kunder?

– Jeg treffer de fleste norske forvalterne to-tre ganger i året. Noen litt oftere enn det.

Usikkerhet

Så hva forteller han forvalterne? Usikkerhet er et viktig stikkord. Og usikkerheten skapes på andre siden av Atlanterhavet. Hvor mye av det Donald Trump snakker om kommer til å bli gjennomført, og hvor mye er forhandlingsutspill?

– Risikoen er klart høyere enn den pleier å være, men jeg synes ikke markedet har tatt særlig høyde for den usikkerheten. Markedet har nok lagt mer vekt på de positive tingene som deregulering og skattekutt, og ikke lagt like mye vekt på konsekvensene av handelsbarrierer og den eventuelle geopolitiske uroen det fører med seg.

Harper går tilbake i historien, til forrige gang Trump var president. Da gikk aksjemarkedet bra fra valgmåneden november 2016 til rundt mai 2017.

– Og så gikk det sidelengs i to og et halvt år. Vi kan fort se at noe tilsvarende skjer nå, tror Harper.

– I mai har vi sannsynligvis fått vite noe mer konkret om tollbarrierene mot Europa. Jeg tviler på at Europa slipper unna, så spørsmålene er bare når det kommer og hvor omfattende det blir. Det kan være den bekreftelsen må komme før markedet reagerer.

– Og hva skjer når markedet reagerer?

– Hvis vi skal få en større børsnedgang, må inntjeningsestimatene kuttes kraftig. Og for at det skal skje må vi sannsynligvis få en resesjon.

Harry Potter-stil

Sannsynligheten for resesjon skal vi komme tilbake til ved hjelp av Harpers historiske blikk, men først skal vi til kostskolen i landsbyen Ardingly i England der han vokste opp.

– Det var en skole i Harry Potter-stil, en slags hjørnesteinsbedrift i landsbyen.

Harper fikk subsidiert skoleplassen fordi faren jobbet der. Ellers hadde det vært vanskelig å få plass på den prestisjetunge skolen, der barna kom fra alle verdenshjørner.

– Noen hadde foreldre som var offiserer i militæret eller diplomater, og det var til og med noen barn av russiske gangstere. Dette var begynnelsen av 1990-tallet.

Det var skole seks dager i uken, fra morgen til kveld med et innslag av sportsaktiviteter på ettermiddagen. De siste årene varte skoledagen til halv ti på kvelden.

– Det var en mye mer intens skolegang enn i Norge. Studiene ble en nedtrapping i intensitet og gikk forholdsvis enkelt for meg.

Han tok en bachelorgrad i økonomi og finans på Brunel University of London, og endte opp med toppkarakteren «first class honors». I løpet av studiene var det to perioder med praksis, som gjorde at Harper fikk prøve seg hos både Kleinwort Benson og Morgan Stanley. Sistnevnte ville ha ham fast så fort studiene var unnagjort.

– På den tiden i England var det sånn at de som tok mastergrad, var de som ikke hadde fått seg jobb etter bacheloren. De som tok doktorgrad var de som heller ikke fikk seg jobb etter mastergraden.

Mange fikk sparken

I Morgan Stanley fikk han være med på oppturen frem til tech-boblen sprakk i 2000. I mars det året ble Harper og halve teamet hans hentet over til Bear Stearnssom, som skulle satse i Europa.

– I løpet av en kort periode fikk jeg oppleve de mest optimistiske tidene på vei opp, og de mest pessimistiske tidene på vei ned.

I Bear Stearns var det mye frihet til enkeltpersoner. Så lenge kundene var fornøyde, kunne du holde på som du ville.

– Men gjorde du noe som ikke fungerte ble du sparket med én gang. Du fikk ikke mange sjanser.

– Hvordan opplevde du den perioden?

– Jeg lurte jo på om jeg var nestemann ut. Du hadde det alltid hengende over deg. Hvert kvartal var det stort sett noen jeg kjente som mistet jobben, sier Harper.

– Det ble en gradvis avskalling. I et bull-marked ansettes gjerne litt for mange. I et bear-marked sparkes litt for mange. Noen fikk jobb andre steder, men noen kom aldri tilbake til bransjen.

For Bear Stearns ble suksess til fiasko under finanskrisen. Selskapet gikk fra å være en av verdens største investeringsbanker til å bli kjøpt opp av JP Morgan og opphøre som selvstendig selskap.

– Mye frihet til enkeltpersoner fungerer bra helt til noen gjør noe veldig dumt, og da smeller det. Banken begynte å ta mer risiko på et ganske dårlig tidspunkt.

Smell med Vodafone

Harper jobbet med analyse av telekom-sektoren og lærte seg en viktig lekse som er hele grunnlaget for jobben han gjør i dag.

– Jeg gravde meg for langt ned i enkeltselskaper, og fikk ikke med meg de store makrotrendene. Analysen av selskapet kan være helt riktig, men når du overser makroen blir konklusjonen likevel feil.

Skrekkeksempelet ble Vodafone. Harper og temaet hans hadde kjøpsanbefaling på selskapet gjennom en lang nedtur.

– Vi tok feil i flere år. Estimatene var riktige, men det vi ikke skjønte var at for investorer som skulle gå fra overvekt til undervekt i telekom, var det naturlig å selge i det største selskapet der de eide mest. Vi undervurderte strømmen av kapital som skulle ut av sektoren.

Ikke kontroll på hesten

Med engelsk far og norsk mor var Harper på morfarens hytte i Norge hver sommer. Foreldrene flyttet til Norge etter hvert, og da han også fikk seg norsk kone, var det naturlig å se mot landet i nord.

– Jeg fikk en deadline på når vi skulle flytte.

I 2006 gikk flyttelasset til konas barndomsgård i Aurskog. Der bor de fortsatt med flere hester, litt skog og litt dyrket mark som er forpaktet bort til naboen. Ikke spør Harper om hva slags korn som dyrkes.

– Det varierer vel litt, og jeg legger meg ikke så mye opp i det. Ikke sitér meg på noe, for jeg kommer helt sikkert til å si noe feil.

Hestene styrer kona med. Ridning la han fra seg etter en uke på ranchferie i Montana.

– Jeg er ikke redd hester, men de gangene jeg har ridd på dem har jeg ikke hatt følelsen av kontroll. Hesten gjør stort sett det den vil, mens jeg bare er med.

Ultramaraton i Jemen

Tiden spiller også inn. Etter lange dager på kontoret i Bjørvika fortsetter gjerne lesingen på kvelden, og det må lages presentasjoner til kundemøter. I helgen må han skrive ukesbrevet som publiseres på mandager.

– Blir det noe ferier?

– Ja, en gang i blant. Men jeg får ikke koblet helt av da heller. Det ringer en journalist nærmest hver dag.

På ferie hender det faktisk at han ikke tar telefonen, men han må være fullt oppdatert når han er tilbake på jobb mandag morgen.

– Hvis jeg kobler helt av tar det mye tid å komme seg opp til speed igjen. Det jeg holder på med er ferskvare.

Hytta på Hvaler ble solgt da de innså at de ikke brukte den nok. Nå varierer feriene mellom strandliv og storbyer. En gang dro Harper med en kamerat til Jordan for å løpe ultramaraton på 50 kilometer.

– 30 av kilometrene var i en sammenhengende nedoverbakke. Jeg kjente det greit i knærne dagen etter.

Parallell til 70-tallet

Så tilbake til spørsmålet om resesjon. Økonomer i Bloomberg sier det er 25 prosent sannsynlighet for resesjon i løpet av året. Polymarket betting odds mener 40 prosent.

– En rimelig antagelse er et sted i midten, med en tredjedels sjanse for resesjon i løpet av de tolv neste månedene.

– Hvis vi ser to år fremover?

– Da begynner vi å nærme oss mer 50-50. Hvis det blir resesjon faller markedet minimum 20 prosent, og opp mot 50 prosent i de verste tilfellene.

Harper ser flere historiske paralleller til situasjonen vi har i dag. Det ene handler om inflasjon og utfordringen med å komme ned fra tre til to prosent.

– Risikoen er at Fed føler seg tvunget til å holde renten for høy litt for lenge, som bremser veksten. Hvis de kutter renten for tidlig, kan vi få et stagflasjonsaktig scenario som ligner litt på 1970-tallet. Det kom nye bølger med økt inflasjon hver gang situasjonen nesten var under kontroll, forklarer Harper.

– 70-tallet var jo en forferdelig periode i aksjemarkedet, som selv med høy inflasjon gikk sidelengs i litt over ti år, med sterk negativ realavkastning.

Et techboble-scenario er heller ikke spesielt hyggelig. De store teknologiaksjene i USA har flydd ekstremt på børsen, i hvert fall frem til nå. I det siste har kapitalflyten gått fra amerikanske til europeiske aksjer.

– Nå har vi kanskje fått den triggeren som trengtes for å få den flyten. Det er delvis på grunn av Trump, men også at amerikanske aksjer er blitt såpass dyre.

Her kommer en ny historisk parallell.

– Det amerikanske aksjemarkedet har gitt 20 prosent avkastning de to siste årene. I løpet av de siste 100 årene har det kun skjedd én gang at år tre også gir 20 prosent avkastning, og det var under nettopp tech-boblen på 90-tallet, sier Harper.

– Nå som teknologiaksjene har begynt å svikte litt, er kanskje sannsynligheten for en ny tech-boble blitt mindre.

Ikke bli grådig 

Historiske paralleller og sannsynlige utfall bruker Harper mye tid på, med alle regnearkene som en viktig støttespiller.

– Ingen kan spå fremtiden, men det er mulig å si at det ene scenarioet er mer sannsynlig enn det andre.

– Hvilke råd vil du gi til alle småsparerne der ute?

– Jeg vil i hvert fall ikke råde noen til å prøve å treffe topper og bunner, for da skal du ha mye flaks. Hvis aksjeeksponeringen er høy i forhold til din totale formue er det nok fornuftig å rebalansere litt, men for de fleste nordmenn er heller utfordringen at de er veldig overvektige i eiendom, svarer han.

– For de aller fleste er det fornuftig å bare la spareavtalen rulle og gå som før. Etter en relativt grei periode i aksjemarkedet er det skummelt å prøve å være grådig.