Kapital omtalte nylig et søksmål mot advokat Jan Ivar Brataas, som har bistått den kontroversielle forretningsmannen Erlend Follegg i flere av hans prosjekter. Brataas kreves for rundt ti millioner kroner etter å ha figurert som oppgjørsadvokat i forbindelse med et hytteutbyggingsprosjekt i Hallingskarvet Fjellgrend i Hol kommune.
I etterkant har Oslo tingrett behandlet en begjæring om arrest i Brataas' formuesgoder, og i arrestkjennelsen fremkommer det flere interessante detaljer om saken.
Det kanskje mest oppsiktsvekkende er at Brataas, etter å ha mottatt søksmålsvarsel, skal ha forsøkt å overdra bolig, hytte og tomter til sin ektefelle, som han for øvrig også driver virksomhet med i selskapet Advokatene på Nordstrand. I grunnboken for advokatselskapets registrerte adresse, tilsynelatende en privatbolig, fremgår det at eiendommen ble forsøkt overdratt 21. februar i år. Det samme gjelder blant annet også en kysteiendom ikke langt fra svenskegrensen.
Pantsatte tomter
I arrestkjennelsen tegnes det ellers et tydeligere bilde av hva som skal ha gått galt i Hallingskarvet Fjellgrend.
Slik Kapital tidligere har omtalt, har det foreligget en avtale mellom grunneierne og utbyggerne i området – først en gruppe der Brataas selv var involvert, senere Erlend Folleggs Gondolin-konsern. Avtalen innebar enkelt forklart at sistnevnte skulle utarbeide og selge hyttetomter, og at partene deretter skulle dele salgssummen etter hvert som tomtene ble solgt.
Bakgrunnen for at grunneier nå har varslet søksmål, er at oppgjørsadvokat Brataas skal ha benyttet seg av fullmakten han har hatt for salg av tomtene, til å pantsette dem til fordel for utbyggerens gjeld. Folleggs konsern har som kjent hatt kreditor på nakken lenge, og blant annet vært involvert i flere konkurssaker. En rekke av tomtene har gått til tvangssalg, og i arrestbegjæringen fremgår det at hele 51 tomter kan være tapt.
Grunneier mener at Brataas har handlet i strid med avtalen og rollen som oppgjørsmegler/oppgjørsadvokat i forbindelse med pantsettelsen. I tillegg skal han heller ikke ha gitt tilstrekkelige opplysninger om sin forsikringsdekning, slik at det ikke kan legges til grunn at kravet er tilstrekkelig dekket av forsikringer.
Fikk arrest
Oslo tingrett kom frem til at både kravet og arrestgrunnen var sannsynliggjort.
“Det er intet i utbyggingsavtalen som gir utbygger rett til å pantsette tomtene for egen gjeld. En bør kunne forvente en eksplisitt regulering av dette i avtalen hvis det var meningen at grunneierne skulle stille realkausjon for utbyggers forpliktelser”, heter det blant annet i kjennelsen.
Videre viser retten spesifikt til forsøket på å overføre verdier til Brataas' kone.
“Når det gjelder sikringsgrunn, anses saksøkeren å ha sannsynliggjort en adferd fra saksøkte som gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort om arrest ikke tillates”, skriver retten videre.
Grunneier fikk dermed arrest for nærmere ti millioner kroner i Brataas' formuesgoder, inkludert de nevnte eiendommene samt flere tomter i Hol kommune. Advokaten ble også pålagt å betale saksomkostninger.
– Faller på sin egen urimelighet
Jan Ivar Brataas skriver i en epost til Kapital at han mener at arrestkjennelsen er grunnløs, og at den vil bli bestridt.
Videre avviser han påstandene om at han skal ha handlet i strid med grunneieravtalen og rollen som oppgjørsmegler/oppgjørsadvokat. Ifølge Brataas ble pantsettelsen tvert imot gjennomført i tråd med grunneieravtalen og løpende generalfullmakter fra grunneieren.
– Disse avtalene er grunneier godt kjent med. Dette er praktisert slik siden prosjektets start, skriver Brataas, og legger til:
– Jeg har stor forståelse for grunneiers frustrasjon om at forventningene til prosjektets inntjening ikke er innfridd, men vil understreke at pantene ble gjennomført for å ivareta prosjektet og videre utvikling, slik jeg oppfattet det i forståelse med grunneier. Det er viktig å understreke at grunneier ikke har lidt et økonomisk tap som følge av disse pantsettelsene.
Videre avviser han at forsøket på å overføre verdier til ektefellen utgjør noen form for kreditorunndragelse.
– Det er slik at eventuelle rettskrav mot meg er dekket av min forsikring, og påstanden om kreditorunndragelse faller derfor på sin egen urimelighet, avslutter han.
Dette er saken
