For all del, med en P/E på 7,6x og en direkteavkastning på snaut seks prosent for inneværende år, ifølge Marketscreener.com, er ikke Equinor en dyr aksje. Justert for den omfattende fornybardivisjonen er aksjen sågar billig.
Likevel er det ikke nå man bør kjøpe Equinor. Analytikerestimatene for selskapets nettoinntekter, målt i dollar, har steget 7–9 prosent siden starten av året, noe som harmonerer dårlig med at både olje- og gassprisen i samme periode har falt.
Det forventes nå at bunnlinjen til selskapet i praksis opprettholdes de neste to årene. En god del skal klaffe for at det skal gå, og hovedproblemet er oljeprisen, som i skrivende stund ligger på 72 dollar fatet, mot fjorårets 81 dollar fatet. Utsiktene for oljeprisen fremover er mørke – ikke minst på grunn av USAs ambisjoner om lave energipriser.
Påfallende dårlig risk/reward
Nylig gjestet Bloombergs energi- og råvarekommentator Javier Blas og Axios’ Ben Geman podcasten Columbia Energy Exchange for å diskutere takeawayene fra en av verdens viktigste energikonferanser, CERAWeek i Houston.
Ifølge journalistene var det ingen hurra-stemning å spore på konferansen, til tross for at Donald Trumps nyutnevnte energiminister, Chris Wright, har bakgrunn fra skiferoljeindustrien. Ifølge journalistene begynner det å synke inn for industrien at Wright er Donald Trumps, og ikke industriens, mann.
Donald Trump har tidligere indikert at han vil ha prisen på amerikansk lettolje, WTI, ned mot 50 dollar fatet. Ifølge Javier Blas mente de fleste på konferansen at “worst case” for WTI var nettopp 50 dollar fatet, mens de mente “best case” lå rundt dagens 70 dollar. Hvis dette er meningsfulle scenarier, er det påfallende dårlig risk/reward i oljeprisen.
OPEC+ er klare
Den siste tiden har oljeprisen fått et lite løft av USAs planer om å strupe oljeeksporten fra Venezuela. Problemet er at OPEC+ har betydelig ledig kapasitet, og med høy sannsynlighet vil kartellet kompensere for ethvert eksportbortfall fra Venezuela – og Iran, for den saks skyld.
For mens tidligere presidenter holdt seg til høflige oppfordringer, ser Trump ut til å ha et helt annet grep på kartellet. Dette er en av de viktigste driverne i dagens oljemarked. Mange trakk på skuldrene da Trump lanserte “drill, baby drill”-ambisjonen, og mente dette ikke lot seg gjennomføre. Likevel kan Trump få det som han vil, fordi OPEC+ lar seg presse. Og Russland, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater kommer ikke så altfor dårlig ut av det, for de tar markedsandeler fra Venezuela og Iran.
Tidlig i mars ble det meldt at OPEC+ vil starte reintroduksjonen av 2,2 millioner fat som tidligere har vært holdt tilbake. Første skritt blir en økning på 138.000 fat om dagen fra april måned, og for få dager siden meldte Reuters at produksjonen vil økes med ytterligere 138.000 fat om dagen fra mai.
Dette bør tolkes som en sterk indikasjon på at OPEC+ er mer enn villige til å kompensere for eventuelle produksjonsbortfall fra Venezuela og Iran.
Gass – en mulig joker
Equinor har en høy gassproduksjon, som til en viss grad vil kompensere for den svake oljeprisen. Equinor realiserte en gasspris på rundt 35 euro pr. MWh i Europa i 2024, altså rundt 62 dollar pr. fat oljeekvivalenter. Sist omsatte gasspris for annet kvartal i år er rundt 41 euro pr. MWh, men til neste år ventes det høyere LNG-eksport fra USA, og dermed omsettes 2026-kontrakten rundt 35 euro pr. MWh.
Analysesjef Arne Lohmann Rasmussen i Global Risk Management ser for seg en høy europeisk gasspris i tiden fremover, og sier i en kommentar til Kapital:
– EU kan neppe forvente mer russisk rørgass i år, og etter en uvanlig kald vinter er de europeiske lagrene nærmest tomme. Det skaper prispress resten av året, og markedet forventer i økende grad at også neste vinter vil preges av høye gasspriser.
