Kronekursen reagerte nesten ikke da Norges Bank torsdag holdt styringsrenten uendret. Flertallet av analytikerne ventet nettopp uendret rente, men likevel var det en viss spenning om sentralbanken likevel ville kutte styringsrenten for første gang på fem år. Et slikt kutt var på forhånd priset inn med rundt 30 prosent sannsynlighet i rentemarkedet.

Denne gangen var imidlertid det meste av «overraskelsen» tatt ut på forhånd. Fra desember har importveid kronekurs styrket seg med 4 prosent, og mye av denne styrkingen har kommet etter 10. mars, da SSB-tall viste uventet høy inflasjon. Da mistet markedet mye av troen på det signaliserte rentekuttet.

– Kunne svekket seg

Likevel: Så lenge det var en viss sannsynlighet for et kutt, skulle normalt kronen styrket seg noe, i hvert fall slik kronen tidligere har reagert på overraskelser fra Norges Bank. Ettårig swap-rente mellom kroner og euro steg mellom 50 og 60 basispunkter fra før rentemøtet.

– Det var en ikke-triviell sannsynlighet for et rentekutt, sier makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken Capital Markets, som selv ikke ventet noe kutt.

– Mye av kronestyrkingen vi har hatt i det siste har vært betinget av at renten ville bli holdt i ro. Likevel kunne man ventet en viss videre styrking da rentebeslutningen ble kjent, medgir hun.

KUNNE FÅTT UTSLAG: Selv om markedet og flertallet av analytikerne bikket mot uendret rente, skulle rentemøtet normalt ha gitt litt sterkere krone, mener Karine Alsvik. Foto: Are Haram

Også torsdag understreket sentralbanksjef Ida Wolden Bache at Norges Bank ikke har noe mål for kronekursen, underforstått at renten ikke ble holdt uendret for å oppnå en viss styrking eller for å unngå ny svekkelse. Hun medgikk samtidig at beslutningen om å holde renten uendret trolig bidrar til nettopp dette:

«Hvis vi hadde lagt frem en rentebane i dag som lå under markedets forventninger, så kunne kronen ha svekket seg», svarte Bache på Finansavisens spørsmål.

Overraskelser slår ut

Norges Bank har, som de fleste andre, slitt med å forklare hvorfor kronen de siste tre årene har svekket seg så mye. I sin ferske Pengepolitisk rapport analyserer sentralbanken kronekursutslagene ved alle rentemøter etter 2001. Gjennomgangen viser tydelig at rentedifferansen slår ut i kronekursen, og særlig når markedene blir overrasket over rentebeslutningene.

Markedets renteforventninger påvirkes særlig når Norges Bank publiserer sine rentebeslutninger og renteplaner, og uventede rentebeslutninger har i alle disse årene slått tydelig ut i kronekursen.

Et eksempel Norges Bank selv trekker frem er fra desember 2023. Da hevet Norges Bank renten med 25 basispunkter, en heving som ikke var forventet. Da steg ettårig swap-rente (renteforventningen) umiddelbart med 24 basispunkter, og kronen styrket seg med 0,88 prosent mot euro.

Svakere effekt nå

Analysen viser også at kronekursutslagene av nye rentesignaler var sterkere mellom 2010 og 2019 enn i periodene før og etter.

For eksempel styrket kronen seg med hele 2,4 prosent i mars 2015, da Norges Bank nærmest sjokkerte markedene ved å holde renten uendret på 1,25 prosent. Selv om rentebanen samtidig ble senket markant, var altså reaksjonen i valutamarkedet den største i hele perioden 2001-2024.

I september 2015 kom neste overraskelse. Da kuttet Norges Bank renten med en kvarting til 0,75 prosent, der et klart flertall av sjeføkonomene ventet uendret rente. Kronen svarte med en svekkelse på 2 prosent.

1-til-5-effekt

De siste årene har utslagene vært mindre. I juni 2023 kom Norges Bank med en dobbeltheving, til 3,75 prosent. Der var markedene på forhånd splittet i troen på en vanlig kvarting eller en dobbeltheving, og resultatet ble en styrking på 1,3 prosent.

I gjennomsnitt over de siste drøye 20 årene er effekten 1-til-5, altså at når swap-renten (renteforventningen) endrer seg 1 prosentpoeng, endrer kronekursen seg med 5 prosentpoeng.

Men det er den umiddelbare reaksjonen samme dag som renteoverraskelsen. Allerede i løpet av tre måneder er kronekursen tilbake til utgangspunktet, selv når kronekursen skvetter til av en overraskende renteendring.

I og med at det er rentedifferansen mer enn rentenivået som påvirker kronekursen, er utslagene for kronen sterke også når andre lands sentralbanker overrasker med sine rentebeslutninger. Norges Banks analyse viser at en uventet renteheving fra ESB slår litt saktere ut i kronen enn en tilsvarende overraskelse fra Norges Bank. Men også ved renteendringer ute, er effekten omtrent borte etter tre måneder.