2. april er den nye «frigjøringsdagen» i USA, skal man tro president Donald Trump. Dette er dagen han har sagt at han vil innføre en rekke gjensidige tollsatser mot nasjoner som krever avgifter på amerikanske eksportvarer, og han lover å matche disse landenes toll.
Det er derimot usikkert akkurat hvilke tollsatser som vil bli innført, og hvilke land det vil ramme. Uansett har ekspertene klare forventninger til 2. april.
– Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt. Jeg har lenge håpet at mye av det Trump sier ikke fører til faktiske tiltak. Nå begynner man imidlertid å se tegn, spesielt rundt bilavgiftene, som gjør at man tror dette kan bli alvorlig, sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.
«Sjakk matt»
Allerede før 2. april har Trump innført toll på aluminium, stål og biler, samt økt tollen på alle varer fra Kina. De nye tollsatsene på biler og bildeler som er produsert utenfor USA trer i kraft på torsdag.
– Det store spørsmålet er hvilke tollsatser som kommer på onsdag. Det startet med toll mot Mexico og Canada, men nå sier han at det gjelder absolutt alle som eksporterer til USA. Så kommer spørsmålet om gjengjeldelse, sier Næss.
– Det vil være rasjonelt for andre land å slå tilbake med enda kraftigere tiltak. Det er ganske naivt for USA å tro at de kan innføre nye tollsatser uten at andre land skal komme med motsvar. Ensidige tollsatser fungerer bra for USA på kort sikt, men ikke for de andre landene. Derfor vil nok de fleste land svare.
Næss mener derimot at det vil være uklokt for land å komme med direkte motsvar på tollsatsene mot biler og bildeler.
– USA importerer rundt 7,5 til 8 millioner biler, men eksporterer bare 1,6 millioner. Av de 1,6 millionene er hele 1,1 millioner fra fabrikker i USA som eies av europeiske, japanske og sørkoreanske selskaper. Bare en halv million biler kommer fra amerikanske bilprodusenter. Så hvis EU, Japan eller Sør-Korea svarer med å legge toll på amerikanske biler, rammer de først og fremst egne selskaper – ikke amerikanske, sier Næss.
– Det gjør det vanskelig å svare med samme mynt, og derfor har USA på mange måter satt dem i en slags «sjakk matt». De må i så fall finne andre typer produkter å ilegge toll på.
Chen om mulige tollsatser
– Jeg tror han kommer til å annonsere noe «stort» til å begynne med, men som markedsaktører må vi vente på detaljene. Trump har tidligere annonsert, trukket tilbake og så relansert ulike tiltak – det er en del av strategien hans, sier leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav Chen.
Chen påpeker at enkelte har snakket om en universell toll mot EU, og spørsmålet er om dette er en del av pakken man får onsdag.
– Det mest interessante, og kanskje det mest dramatiske, er det han omtaler som et gjensidighetsbasert tollsystem. I mine øyne innebærer det en fullstendig omskriving av det gamle globale handelssystemet, sier Chen.
– For å sitere Bloombergs såkalte «geo-økonomer»: Det Trump foreslår innebærer i praksis at WTO som system blir satt til side og dør. Han ønsker å omskrive hele det globale handelssystemet i favør av USA.
En kjapp titt på markedsutviklingen mandag ettermiddag viser at en rekke europeiske indekser allerede peker nedover.
– Om det verste allerede er priset inn, kommer an på hvor konkret han blir, hvor mye toll han legger på og hvor kjapt han eventuelt backtracker på det annonserte som vi sist så med Canada og Mexico. Hvis han faktisk innfører et system med gjensidig toll, for eksempel en flat universell toll på 20 eller 25 prosent mot EU, vil markedet trolig falle ytterligere, sier Chen.
– Han har altså gått tilbake på prosentsatsen før, og det er uklart hva han faktisk ender opp med. Men det jeg er mest bekymret for nå, er denne universelle tollen på EU. Ligger den på rundt 20 prosent vil det være negativt for markedene, og det tror jeg ikke er priset inn ennå, avslutter Chen.
– Kan bli ille
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea tror også at nedgangen man ser i aksjemarkedet mandag kan være en smakebit på det man vil se gjennom uken.
– Jeg tror markedet kan bli mye verre. Hvis du ser på utviklingen siden slutten av 2022 og inn i 2023, har markedet steget med 50 prosent. Det er langt mer enn normalt. Vi er i en situasjon der markedet ikke har tatt inn over seg at dette kan gå skikkelig galt. Det er en betydelig nedside hvis dette virkelig sklir ut, sier Næss.
Næss mener markedet lenge har hvilt på tanken om at Trumps utspill skal tas med en klype salt.
– Markedet har heller ikke regnet hjem konsekvensene ennå, og da kan effektene bli ganske ille. Det har derimot begynt å prege enkelte sektorer – for eksempel har vi sett svakere avkastning hos bilaksjene i det siste, sier Næss.
– Dette kan i verste fall bli starten på en resesjon, og hvis Trump i tillegg begynner å innføre tiltak mot andre sektorer, kan det bli veldig stygt – særlig for Nord-Amerika. USA, Canada og Mexico kan få det tøft.
– Så denne «frigjøringsdagen» kan være starten på en resesjon i USA?
– Absolutt. Det er ganske alvorlig å tukle med sånne avgifter. Gjennomsnittsprisen på en bil i USA er nå på rundt en halv million kroner. Legger du 25 prosent toll på det, snakker vi om en prisøkning på 125.000 kroner over natten. Det stopper salget, og bilprodusentene har ikke råd til å kompensere for det heller. Det stanser rett og slett opp, sier Næss.
– Vil forverre situasjonen
Ifølge investeringsdirektør Robert Næss, er ikke de kommende dagene tiden for å ta risiko, og han anbefaler heller at investorer sitter med «stabile, trauste» aksjer i porteføljen.
– Disse aksjene har faktisk steget den siste tiden, og er ikke med ned på tunge nedturer når ting stort sett faller. Dette er de mer robuste selskapene innenfor legemidler, konsum og lignende med moderat verdsettelse. Med andre ord, selskaper uten mye risiko, sier Næss.
– Selskapene som blir mest rammet av dette er teknologiselskapene. Det er både i forhold til vekst, men også disse selskapene som verdsettes høyest og har steget mest.
– Vi har mer enn nok risiko allerede med Trump. Å satse på de mest risikofylte investeringene nå vil bare forverre situasjonen.
