Etter den største emigrasjonen fra Norge siden utvandringsbølgen ved forrige årtusenskifte har Høyre laget en plan som skal snu flyttestrømmen. Målet er skyhøyt.

– Høyres mål er at Norge skal være det mest attraktive landet i Europa å starte og drive bedrift, sier Nikolai Astrup (H).

Det skjer etter at mange av Norges rikeste har flyttet til Sveits. Ifølge Finansdepartementet forsvant det i 2.022 personer med en ligningsformue på 36 milliarder kroner, eller reelt sett med 65 milliarder hvis man utelater verdsettelsesrabatter. I 2023 forsvant det 16,4 milliarder kroner eller brutto 22 milliarder.

Høyre mener det bør være mulig å få flertall for endringer i utflyttingsskatten som kan stå seg over tid

Nikolai Astrup (H)

Høyres syv grep

Astrup mener det må gjøres flere ting for å komme dit. Listen over Astrups tiltak ser slik ut:

* Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital

* Fornye, forenkle og forbedre virkemiddelapparatet, blant annet for å utløse mer privat risikokapital

* Fjerne norske særreguleringer, forenkle regelverk og redusere byråkratiet

* Forbedre opsjonsbeskatningen

* Sikre tilgang til nok kraft og nett

* Sikre tilgangen til det indre markedet i Europa gjennom EØS

* Endre exitskatten

Kompromiss, men ikke kommisjon

– Hvordan kan Høyre endre exitskattereglene uten at det medfører en bølge av utflytting av folk som frykter at en senere rød regjering gjeninnfører de samme reglene?

– Høyre mener det bør være mulig å få flertall for endringer i utflyttingsskatten som kan stå seg over tid, sier Astrup.

Høyre har svart blankt nei til Jens Stoltenbergs oppfordring om et bredt skattekompromiss gjennom en skattekommisjon. 

– Utfordringen med dagens innretning er at den både gjør det mer attraktivt for gründere å bygge sine bedrifter fra utlandet, og at den gjør det vanskeligere for bedrifter i Norge å tiltrekke seg talent fra utlandet. Begge deler gjør det nødvendig med endringer, sier Astrup.

Den største bølgen av Sveits-flytting skjedde i løpet av tre korte måneder høsten 2021. Da var skattereglene særlig gunstige i det man ikke bare unngikk formuesskatt, men latente gevinster ble også skattefrie etter fem år i utlandet.

Skattekravet kan justeres ved verdifall. Det er slik det fungerer i Norge, og slik bør det også være ved utflytting

Nikolai Astrup (H)

Den ble utløst av at Kjell Inge Røkke offentliggjorde at han ville flytte til Sveits, og deretter fulgte en hær andre frem til 29. november 2021 da regjeringen fjernet skattefritaket om de latente gevinstene. Astrup vil ikke tilbake til disse reglene.

– Vi mener gevinster på verdier opparbeidet i Norge må komme til beskatning når de realiseres, enten gjennom salg eller utbytte, sier han.

Skattekrav til evig tid

Dermed må norske skattemyndigheter følge med nordmenn i utlandet helt til de på et tidspunkt realiserer gevinstene. Sveits-flyktning Jens Rugseth mente i Finansavisen 30. mars at dette burde være overkommelig for skattemyndighetene. Det mener også Astrup.

– I dagens digitale verden, og med Norges nettverk av skatteavtaler som sikrer informasjonsutveksling, så mener vi dette er fullt mulig å praktisere. Samtidig sikrer et slikt system at skattekravet kan justeres ved verdifall. Det er slik det fungerer i Norge, og slik bør det også være ved utflytting.

Det vil gi norske skattemyndigheter nedsiden i form av lavere skatt ved verdifall i utlandet, mens de ikke får oppsiden i form av høyere skatt ved verdiøkning i utlandet.

– Gründere av vekstbedrifter vil ofte oppleve at verdiene svinger kraftig, og risikoen for at oppstartsbedrifter taper verdi eller går konkurs kan være stor. Dagens regler er totalt urimelige for bedriftseiere som opplever store tap etter utflytting, fordi man da risikerer å betale av skatt av verdier som ikke lenger finnes. Slik kan vi ikke ha det, sier Astrup.