Akkurat hva disse skulle gjøre var særdeles uklart. Det fremkom ingen steder at det egentlig handlet om telefonsex, men ifølge annonsen kunne selskapet tilby “en god latter mens man tjener penger”.

Og det siste tiåret har tilsynelatende vært morsomt for Røyert. Mellom 2014 og 2022 dro hennes heleide selskap Abacom, som har stått bak telefonsextjenesten Koseprat.no, inn en omsetning på over 60 millioner kroner, med et overskudd på 23 millioner. 

I 2022 meldte Røyert flytting til skatteparadiset Caymanøyene, hvorfra hun har publisert en omfattende mengde bilder som tilsynelatende dokumenterer et bekymringsløst luksusliv.

Regnskapstall for årene etter 2022 finnes imidlertid ikke, og tidligere i år ble det kjent at selskapet var tvangsavviklet. Nå slår Oslo tingrett fast at Røyert, i rollen som Abacoms styreleder, systematisk har lurt en av sine beste kunder. 

80 prosent av inntektene

Den aktuelle kunden døde sent i 2020. Vedkommende, hvis arvinger har politianmeldt og saksøkt selskapet og styrelederen, sto faktisk for 80 prosent av telesexselskapets inntjening dette året, fremgår det i en dom fra februar i år. I løpet av en periode på under ett år overførte kunden hele 12,7 millioner kroner. 

Arvingene hevder at Abacom og Røyert har begått grovt bedrageri mot faren, som skal ha blitt utnyttet da han var i en sårbar situasjon etter å ha blitt enkemann.

– Gjennom tre dager i retten så vi klart og tydelig en bevisst forledelse av et menneske i en sårbar tilstand. Den massive pågangen fra selskapet opphørte ikke før han brått gikk bort, sier arvingenes advokat, Håkon Rasmussen i Advokatfirmaet Judicia, til Kapital.

Abacom og Røyert ble anmeldt for grovt bedrageri i januar 2021, noe som har en strafferamme på fengsel i inntil seks år. Deretter ble det tatt ut stevning med krav om erstatning på drøyt ti millioner kroner våren 2024. 

11.000 kommunikasjoner

I januar tidligere i år var erstatningssaken var oppe for retten. I dommen fastslås det at selskapet har villedet kunder samt at det er overveiende sannsynlig at Røyert var klar over at den aktuelle kunden ble lurt og kjente til at han ble overfakturert. Videre fremkommer det en rekke oppsiktsvekkende detaljer om hvordan lureriet skal ha funnet sted, og om telesexselskapets indre liv og virke.

Arvingene anførte i retten at faren kan ha trodd at Abacom/Koseprat tilbød en slags datingtjeneste der han kunne komme i kontakt med kvinner som ønsket fysiske treff. Retten følger langt på vei denne oppfattelsen, og beskriver et slags modus fra selskapets side for å tyne mest mulig penger ut av kundene.

Da politiet gjennomgikk kontakten mellom den aktuelle kunden og selskapet, ble det funnet 11.000 kommunikasjoner som stammet fra et tidsrom på under ett år. Kontakten besto av både tekstmeldinger, taleanrop, bilder og Facetime-samtaler.

Bare i en tidsperiode på under to uker ble det registret over 2.200 taleanrop – noe som tilsvarer nærmere 170 anrop pr. dag. Gjennomgående handlet mesteparten av kontakten om forestående treff og treff som ikke fant sted.

“Kommunikasjonen bærer preg av at [N.N.] er ute etter treff og legger til rette for treff. Motpart fremstår imøtekommende og ivrig etter å møtes. Møter blir aldri gjennomført, da det gjennomgående oppstår situasjoner som gjør at motpart blir forhindret, at det oppstår tekniske problemer i kommunikasjonen eller at kommunikasjonen opphører. Det finnes heller ikke kommunikasjon som henviser til treff som har funnet sted”, oppsummeres det i politiets etterforskningsmateriale, som ble lagt frem i retten.

Stadig nye unnskyldninger

I dommen gis det konkrete eksempler på meldingsutvekslinger mellom avdøde og såkalte “konsulenter”, altså telesexvertinner, som arbeidet på oppdrag for Koseprat.no. 

En god del handler om rent praktiske detaljer relatert til reiser til møter og møtesteder. I den innledende fasen av samtalene er tonen lett, og det bygges fortrolighet blant annet ved bruk av kallenavn og utveksling av bilder. Men etter hvert utsetter konsulentene stadig avtalene.

“Vi kom, men hadde glemt telefonen på flyplassen i kontrollen, så fikk ikke tak i deg”, heter det i et tilfelle.

“Jeg prøvde å ringe deg kjempemange ganger både i sted og nå nettopp, men da hadde du visst skrudd av telefonen din. Ble jammen meg vanskelig å besøke deg da, når du ikke svarte. Jeg sto utenfor og ringte deg og banket på også”, heter det i et annet, hvorpå kunden svarte at han både har ringeklokke og hadde fulgt med i vinduet uten å se noen.

Retten mener at mannen ble utsatt for dette en rekke ganger, og at det er sannsynlig at han faktisk møtte opp til avtalt tid og sted ved flere tilfeller, men stadig ble møtt med nye unnskyldninger – alt mens “takstameteret” gikk. 

Det er funnet en rekke transaksjoner fra kafeer og restauranter som korrelerer med tid og sted for avtalte treff. 

“Retten tolker dette som at han møtte opp og kjøpte seg mat/drikke i påvente av at avtalen skulle dukke opp,” står det i dommen.

“Den seksuelle fellen”

I retten anførte arvingene videre at mye tyder på at faren “mistet all kontroll”, og sammenlignet bruken av telesextjenestene med en form for spillegalskap. 

Overfor Kapital beskriver Else Almås, sexolog og professor emeritus i klinisk psykologi ved Universitetet i Agder, den typen adferd som omtales i dommen som dysfunksjonell seksualitet, eller out of control sexual behaviour.

– Det vi kaller “den seksuelle fellen”, handler om at man bruker seksualitet for å tilfredsstille behov som kanskje ikke er seksuelle, og som heller ikke fører til tilfredsstillelse, noe som gjerne gjør at man repeterer det samme mønsteret og aldri blir fornøyd, sier hun.

Ifølge professoren har det til alle tider pågått virksomhet som spiller på denne typen adferd. Personer som blir utsatt for dette kan i noen tilfeller være klar over at de lurer seg selv.

– Men noen ganger kan selve spillet være bedre enn ingenting, slik at man bare fortsetter selv om man vet at det ikke er ekte, sier Almås.

Grov overfakturering og manglende fakturaer 

Etter at storkunden falt fra er det på det rene at det gikk nedover med Abacom, som altså ble tvangsavviklet ved inngangen til året. Hverken Røyert eller konkursboet ønsket å representere selskapet i retten, noe som førte til fraværsdom. 

Når det gjaldt styrelederen, kom retten til at det er overveiende sannsynlig at Røyert kjente til at kunden ble grovt overfakturert. Tidligere konsulenter har forklart at det var en planlagt strategi å “holde samtalen i gang” gjennom å avtale fiktive møter.

“Retten oppfatter kommunikasjonsformen som så metodisk at den må ha vært styrt fra selskapets side”, heter det i dommen.

Røyert skal til og med ha invitert avdøde på en middag høsten 2020 “for å pleie kunderelasjonen og sikre seg at han var fornøyd”. 

Tingretten la til grunn at bevisbyrden var snudd, slik at Røyert måtte sannsynliggjøre at kunden ikke var overfakturert, noe hun ikke lykkes med å overbevise dommeren om. For til tross for at Abacom var både regnskapspliktig og bokføringspliktig frem til konkursen, kunne ikke selskapet legge frem spesifiserte fakturaer. 

Retten påpekte at slike salgsdokumenter er avgjørende for å forstå hvordan mannen ble fakturert, og vurderte det som kritikkverdig at de ikke eksisterte. Da arvingene krevde innsyn i dokumentasjonen, svarte Røyert at spesifiserte fakturaer ikke fantes, angivelig fordi mannen ikke ønsket fakturaer.

Millionerstatning

Av selskapets nettsider fremgikk det at telesextjenestene var forholdsvis dyre. De kostet 345 kroner pr. påbegynte tiende minutt, og 690 kroner for et bilde. Prisen for samtale via webkamera ble avtalt direkte mellom konsulenten og kunden.

Likevel mener retten at mannen skulle ha betalt langt mindre enn han endte opp med å gjøre, og kom frem til en sum på ca. 3,6 millioner, altså mer enn ni millioner lavere enn det han faktisk punget ut.

I dommen heter det at mannen sannsynligvis manglet kontroll over hva han skulle betale, og at dette “antagelig er utnyttet i faktureringen av ham.”

“Når [N.N.] alene sto for om lag 80 prosent av omsetningen og ble fakturert for ekstraordinære beløp, burde det ha blinket en varsellampe hos Røyert. Retten mener hun som daglig leder og styreleder burde ha sørget for kontroll med faktureringen av ham”, skriver dommeren.

Dermed ble Røyert dømt til å betale erstatning til arvingene på over 7,7 millioner kroner, noe retten anser som full erstatning. Beløpet kommer til fradrag for summen på ca. ti millioner i fraværsdommen, og vice versa. Hun ble i tillegg dømt til å dekke motpartens saksomkostninger med nærmere 700.000 kroner.

– Tingretten har gjort en grundig vurdering av erstatningsansvaret i saken. Plassering av personlig ansvar hos den formelle og reelle lederen av selskapet er helt korrekt, kommenterer advokat Rasmussen.

Avviser lureri

Jennie Røyert skriver i en forholdsvis omfattende epost til Kapital at hun mener at dommen er uriktig, basert på feilaktige premisser og at den er anket. 

– Dommen inneholder en rekke juridiske feil, noe flere uavhengige jurister har påpekt. Dette er hovedgrunnen til at den er anket. Jeg ser frem til en grundigere vurdering i lagmannsretten, hvor tre dommere – og ikke én – vil behandle saken, skriver hun i eposten.

Blant annet mener Røyert at det forekommer feil i dommen knyttet til hennes rolle i selskapet og det ansvaret hun har hatt som styreleder.

– Det fantes ingen konkret instruks for hvordan de innleide, selvstendig næringsdrivende konsulentene skulle kommunisere med kundene. De opererte som frie aktører, på egen regning og egen risiko. Opplæringen ble gitt av en teamleder – som selv var konsulent. Hverken daglig leder eller jeg som styreleder, hadde noen rolle i dette, skriver hun, og avviser å ha villedet kunder.

– Dersom dette var tilfellet, ville ikke selskapet ha eksistert i over 20 år med de samme faste kundene.

– Ville han utvilsomt ha klaget

I den konkrete saken mener Røyert at kunden ikke var spesielt sårbar, men tvert imot en erfaren forretningsmann.

– Hadde han følt seg overfakturert, ville han utvilsomt ha klaget. Han var en ressurssterk person med flere verv og bred erfaring i næringslivet, skriver hun.

Videre fastholder hun at det var kunden selv som ikke ønsket fakturaer, og viser til at hun skal ha oppfordret ham til å kontakte konsulentene for en gjennomgang av fakturabeløpene. Hun hevder også at det var konsulentene som fastsatte prisene.

Underveis i argumentasjonen fremstiller Røyert seg som offer for både misfornøyde tidligere ansatte og arvinger som har vanskelig for å akseptere farens handlinger og disposisjoner.

– Jeg ble politianmeldt av arvingene, men saken ble henlagt uten at jeg engang ble kalt inn til avhør. Arvingene klaget på henleggelsen, noe som førte til at saken ble gjenopptatt. Jeg har fortsatt ikke vært i politiavhør og ser frem til at saken blir henlagt en gang for alle.