Sjokkerende, ødeleggende og uforståelig. Karakteristikkene av Donald Trumps nye linje i den økonomiske politikken har vært nær unisone fra norske økonomer, politikere og statsvitere.
Nei, den nye linjen er forståelig og et riktig valg for USA, kontrer sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen.
– Ubalansene i USA er ikke bærekraftige, særlig med et underskudd på 7 prosent på statsbudsjettet. Enhver fornuftig økonom vil se at noe må gjøres, sier Holvik.
– Har ikke råd
Hvis USA ikke «tar grep for å få kontroll med sine økonomiske utfordringer, vil USAs sikkerhetsgaranti forvitre», skriver Holvik i en kronikk i Aftenposten
«USA har siden andre verdenskrig brukt lave tollsatser på import som et bidrag til allierte lands gjenoppbygging etter kriger», skriver hun, og mener at USA ikke lenger har råd til dette.
«Realiteten er at USA må endre kurs dramatisk for å komme ut av en nedadgående spiral der de må bruke stadig mer av skatteinntektene til å betale renter på statslån», fortsetter Holvik, og viser til at stormakter som tidligere er kommet i samme situasjon ikke har forblitt stormakter.
– Skrevet av Det hvite hus?
«Den så nesten ut som den var skrevet i Det hvite hus», skriver historieprofessor Einar Lie i et innlegg om kronikken på Facebook.
– Alle argumentene er skrevet med usedvanlig stor velvilje for politikken som føres nå, sier Lie til Finansavisen.
– Jeg tror ikke dette er ment eksplisitt som et forsvar for Trump-linjen, men begrunnelsene er veldig tett på situasjonsoppfatningen i USA, i en mer monden språkform.
Lie viser til at Holvik trekker inn både forsvars- og sikkerhetspolitikk for å forklare handelspolitikken.
– Dette er temaer som bare har det til felles at de er kontroversielle i Europa. Dette er et kunstgrep som gir et helhetsbilde med nesten sammenfallende virkelighetsforståelse med Det hvite hus, og uten kritiske motforestillinger som vi finner ellers.
– Ikke et forsvar
– Er dette en forklaring på eller et forsvar for hvorfor USA gjør som de gjør?
– Dette er bare en forklaring. Oppgaven min er å forklare og peke på scenarioer, slik at folk kan være forberedt. Store endringer må gjøres i USA og mange parametre må endres, så hvordan dette spiller seg ut er uklart, sier Holvik.
Lie reagerer på påstanden om at USA har holdt lave tollsatser etter andre verdenskrig av hensyn til andre land, altså som altruisme.
– Etter andre verdenskrig, da europeisk økonomi var mye viktigere enn nå, gjaldt det å få åpnet disse markedene, også for amerikanske varer. Det var viktig for USA, slår Lie fast.
– Men USA lyktes ikke like godt i å åpne Kina gjennom å få med Kina i WTO?
– Nei, Kina er et spesielt tilfelle, og også EU har toll på kinesiske biler, medgir han.
– Mange vil være enig med at Kina har gitt seg selv handelsfortrinn, selv om de trolig var større før enn nå, men argumentene her er helt andre enn argumentene for toll mot Mexico, Canada og Europa, mener Lie.
– Har USA hatt lave tollsatser av hensyn til andre land, eller av hensyn til eget lands innbyggere?
– Dette har vært amerikansk politikk helt fra gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig og i forhold til Japan, Korea og allierte land i Sørøst-Asia, svarer Holvik.
Budsjettunderskuddet avgjør
Lie mener at den amerikanske skattepolitikken er en mer nærliggende årsak til handelsbalanseunderskuddet enn manglende toll.
– Snarveien til å gjøre noe med budsjettunderskuddet er jo å gjøre noe med underskuddet direkte gjennom skatter og/eller utgifter. Å påstå at underskuddet er skapt av manglende toll er påfallende. Dette er en i overkant velvillig fortolkning av hva vi for tiden får servert fra USA, sier Lie.
I opptrappingen til «Liberation Day», 2. april, har Trump-administrasjonen omtalt svært mye som handelshindre, inkludert norske anskaffelsesregler for legemidler og nasjonale avgifter.
– Er norske merverdisatser et handelshinder for USA?
– Jeg ser at Trump trekker merverdiavgift frem, men det kan være et forhandlingutspill. USA burde jo selv innført moms i stedet for toll. Det ville vært et lite skritt for å øke inntektene, er tipset fra Holvik.
– Trump-rådgiver Stephen Miran har foreslått en rekke tiltak, særlig med sikte på å svekke dollaren. Vil det være gunstig?
– Miran har en lang smørbrødliste med mulige forslag, og USA må velge. Jeg tror ikke på en eksplisitt politikk for svekkelse av dollaren. Det viktigste for finansministeren vil være å få ned lange renter for å redusere lånekostnadene på statsgjelden, sier Holvik.
– Da må økonomien bremse opp, slik at sentralbanken kan senke renten og dollaren kan svekke seg litt.
Utgiftskutt
– Kunne USA gjort mer innenriks fremfor å ty til toll og eventuelt dollarkursen?
– Ja, og det er derfor Elon Musk og gjengen hans holder på, og de kutter uhjelp og mange andre grep for å kutte utgiftene. Bessent mener at USA ikke har et inntektsproblem, men et utgiftsproblem, og derfor angriper de særlig utgiftssiden, forklarer Holvik.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener det er ukontroversielt å hevde at USA må få ned underskuddene på statsbudsjettet.
– USA har også behov for å kutte for å få rom til å senke skattene ytterligere. Håpet er at deregulering og skattekutt vil få opp den underliggende vekstevnen. Men det er veldig lite sannsynlig at dette vil øke vekstevnen i overskuelig fremtid. USA har et statsfinansielt problem, men Trumps politikk er neppe svaret på hvordan dette skal løses, mener Haugland.
Hun understreker at hun ikke tror at USA under Trump vil havne i en resesjon eller stagflasjon.
– Det er en risiko for det, men i så fall har Trump ødelagt for seg selv.
