Siden starten av desember har Schibsted-aksjen vært i fritt fall, og kursen er ned fra 391 til 292 kroner – tilsvarende et kursfall på 25 prosent.

I etterkant av kapitalmarkedsdagen i Barcelona 20. november har analytikernes inntjeningsestimater falt med rundt 20 prosent, særlig på grunn av tvil rundt de planlagte kostnadskuttene.

I forrige uke var investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning gjest i «Aksjepodden» i regi av Finansavisen. Der var han tydelig på at Schibsted må gjøre to ting: øke prisene kraftig og kutte kostnader.

– Ledelsen får ikke ut potensialet i dag. De har kun kuttet 250 stillinger, og de burde tatt 400 til. Hvis ikke dagens ledelse klarer å få frem verdiene kommer private equity til å gjøre det. Jeg er helt sikker på at Schibsted blir kjøpt opp innen 2027, sa Gaute Eie i podkasten.

Gjennom en rekke fond eier Eika Kapitalforvaltning aksjer i Schibsted for 800 millioner kroner, og er dermed selskapets 18. største aksjonær.

Etter salget av medievirksomheten består Schibsted i dag av markedsplasser som Finn.no, Blocket og Tori, samt tjenester som for eksempel Lendo og Prisjakt.

De har kun kuttet 250 stillinger, og de burde tatt 400 til

Gaute Eie, Eika Kapitalforvaltning

Mener Schibsted famler

Finansavisen har bedt Gaute Eie utdype resonnementet sitt rundt et potensielt Schibsted-salg. Som eksempel viser han til hvordan Blackstone har snudd Adevinta – der Schibsted fortsatt er stor eier – til en pengemaskin gjennom tøffe kostnadskutt og aggressive prisøkninger.

– Adevinta ble solgt til Blackstone for 20 ganger ebitda. Vi hører at de innenfor enkelte vertikaler har økt prisene med 20 prosent i året, men det er ikke blitt bekreftet. Nå er verdsettelsen av Adevinta sikkert opp 50–100 prosent. Når du eier et monopol, er spørsmålet: Hvor mye kan du skru opp prisene før kundene skriker? Gjennom Finns bilvertikal koster det 600 kroner å legge ut en annonse. Bilforhandlere tjener kanskje 25.000 til 50.000 kroner pr. salg, men de kan ikke selge bilen uten Finn. Det sier noe om maktbalansen.

Ifølge Eie er det dette private equity har skjønt, mens Schibsted famler.

– De har underpriset produktet sitt i årevis. I en periode med null inflasjon økte de prisene med 4–5 prosent. Det er jo ingenting. Nå har de begynt å komme etter, med 12–15 prosent prisøkning i kapitalmarkeds-guidingen. Men fortsatt er det for puslete, sier Eie.

Enorm skalerbarhet

Han peker på at Schibsted potensielt kan øke ebitda med 500 millioner kroner i året, bare ved å øke prisene med 12–15 prosent.

– Tenk på hvor mye som kreves for å skape tilsvarende vekst i en industribedrift. Man må bygge fabrikker, ansette folk og utvikle nye produkter. I Schibsteds tilfelle holder det å justere prislappen. Man har de samme folkene, de samme IT-systemene, og plutselig vokser bunnlinjen enormt.

Men det er ikke bare på inntektssiden Schibsted svikter, ifølge Eie.

– Schibsted har langt flere ansatte enn sammenlignbare markedsplasser, og marginen er svakere. Eiendomsvertikalen til Hemnet i Sverige driftes for eksempel av bare 150 personer. Når Schibsted bare kutter 250 ansatte og samtidig bruker 25 millioner kroner på en fest i forbindelse med lanseringen av Vend, skaper det mye frustrasjon i markedet, sier han.

FREM MED SPAREKNIVEN: Konsernsjef Christian Printzell Halvorsen i Schibsted må kutte kostnader for å tilfredsstille investorene. Foto: Eivind Yggeseth

– Kulturen må endres

Eie mener det må på plass en kulturendring i Schibsted for å få ned kostnadene. Han er usikker på om dagens ledelse er tøff nok til å ta de nødvendige grepene.

– Schibsted preges fortsatt av en kultur der konsulenter fra McKinsey og BCG flyr business class og har fancy titler. Det sitter i veggene etter å ha vært eid av en stiftelse i mange år. Den kulturen må endres raskt, sier han.

Han mener mange investorer har mistet tilliten til at Schibsted klarer å gjennomføre nødvendige endringer på egenhånd.

– Aksjen er kraftig ned, mens Adevinta-verdiene er opp. Markedet tror ikke lenger på at ledelsen kan levere. Da kommer private equity på banen, som virkelig har fått øynene opp for markedsplasser, sier investeringsdirektøren.

Eie mener at det er realistisk at et potensielt oppkjøp kan skje til rundt 20 ganger ebitda, noe som er i tråd med tidligere transaksjoner i sektoren.

– I fjor hadde Schibsted en ebitda på 2 milliarder kroner. Hvis man tror på en normalisert ebitda på 3,5 milliarder kroner, som er fullt realistisk hvis de kutter tap i gjenbruksvirksomheten og gjennomfører prisøkninger, så snakker vi om en selskapsverdi på 70 milliarder kroner. Legger man til Adevinta og andre eiendeler, er du fort oppe i en verdi på 105 milliarder kroner. Schibsted er i dag priset til 67 milliarder kroner. Det sier noe om potensialet, sier han.

Ny strategi

Kommunikasjonssjef Kristine Eia Kirkholm i Schibsted har følgende kommentar til Gaute Eies utspill:

– De siste par årene har Schibsted gjennomført en rekke endringer som har skapt betydelig verdi for våre aksjonærer. På tampen av fjoråret presenterte vi vår nye strategi med en tydelig og ambisiøs retning for veien videre, sier hun, og fortsetter:

– Strategien vår handler om å realisere potensialet i våre fire forretningsområder, samtidig som vi tilpasser kostnadsbasen for å bygge et fokusert og rendyrket markedsplasselskap med enklere struktur.