– Det er vanskelig å forstå tariffene han foreslår, sier Magne Mogstad, økonomiprofessor ved University of Chicago.

Etter børsslutt i USA onsdag kveld kunngjorde president Donald Trump nye tollsatser mot flere land, inkludert en 20 prosent tariff på alle varer fra EU.

– Det finnes ingen økonomisk logikk i at hvis et annet land har 20 prosent toll på amerikanske varer, så bør USA innføre det samme på deres, sier Mogstad.

Blant annet mener USA at Norge har en toll på 30 prosent på amerikanske varer. Til gjengjeld får Norge blant annet 15 prosent på alle varer herfra.

Økonomieksperten mener dette ikke handler om økonomi.

– Trump høres nesten ut som en marxist når han klager over at noen ikke får det de visstnok fortjener i en markedsøkonomi. Heldigvis bryr ikke markedet seg om hva du mener du fortjener. Vi bør kanskje være takknemlige for at vi ikke alltid får som fortjent her i livet, sier han.

– Meningsløst

Trump-administrasjonen har lenge vært opptatt av USAs handelsunderskudd med enkeltland, men Mogstad mener dette er et feilspor. 

– Det er en meningsløs debatt, sier han.

Professoren forklarer at handel bygger på prinsippene om komparative fortrinn og stordriftsfordeler. Noen land spesialiserer seg på teknologi og produserer avanserte produkter billig og effektivt, mens andre land har naturressurser som gir dem fordeler på helt andre områder.

Han trekker frem Japan som eksempel. Landet har få naturressurser, men er ledende innen avansert teknologi. Dermed har de et handelsunderskudd med ressursrike land, men et handelsoverskudd med andre.

– Et samlet handelsunderskudd mot alle land er mer relevant. Det betyr at man totalt sett kan konsumere mer enn man produserer, forklarer Mogstad.

Men er det et problem?

I praksis betyr det at utlendinger eier fordringer på fremtidig produksjon i USA, enten i form av statsobligasjoner eller aksjer.

– Det trenger ikke være negativt. Når utlendinger investerer i amerikanske private selskaper, kan det bidra til vekst og velstand. Selv om noe av denne velstanden tilfaller utenlandske eiere, kan det fortsatt være en netto fordel for USA, sier Mogstad.

Dette burde bekymre

Ifølge Mogstad er det imidlertid ikke handelsunderskuddet som burde bekymre amerikanske politikere mest.

– Det store problemet er at mye av de utenlandske lånene går til å finansiere den amerikanske statens underskudd, som allerede er betydelig. I tillegg har USA en høy samlet gjeld. Debatten burde derfor handle om underskuddet i offentlige finanser, ikke handelsunderskuddet. På et eller annet tidspunkt må enten skatteinntektene økes eller utgiftene kuttes. Tariffer er en lite effektiv måte å øke skatteinntektene på.