I forkant av de nye tollsatsene som ble lansert 2. april, sendte det amerikanske handelsdepartementet ut et notat som gjennomgikk hvert enkelt lands handelshindringer. Notatet redegjorde for tollsatser, momssatser og annet som USA regner for et handelshinder. Her fokuserte departementet ikke minst på regler som hindrer all import av amerikanske landbruksvarer, som forbudet mot genmodifisert mat og hormon-kjøtt, men også på den høye norske tollsatsen på 25 prosent.
«Norway has implemented extremely restrictive policies for crops derived from agricultural biotechnology, with limited exceptions», heter det blant annet i rapporten.
Under presentasjonen i Rose Garden ved Det hvite hus onsdag kveld viste president Donald Trump til mange av disse funnene, og kalte dem «tyveri», «uhederlige angrep» og annet, før han indikerte at de økte tollsatsene tok igjen halvparten av andre lands tollsatser.
Det stemmer overhodet ikke. Trump-administrasjonen har brukt helt andre faktorer til å beregne hvorfor EU skal ha 20 prosent toll, Norge 15 prosent og Sveits 31 prosent, konstaterer sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– De har rett og slett sett på handelsunderskuddet på varer, og ingenting annet.
Formelen er: (Nettoimporten som andel av total import)/2.
Tidligere rentekutt?
– De beskatter handelsunderskuddet på varer, og for de landene som USA har et lite handelsunderskudd overfor, har de satt 10 prosent flatt, sier Martinsen.
Overfor Norge har USA et importoverskudd på 30 prosent på varer, slik USA regner det, og dermed ble tollsatsen 15 prosent.
– De har ikke brydd seg om handelsbalansen for tjenester, konstaterer sjeføkonomen.
Ikke bare det; den amerikanske regnemåten er helt annerledes enn den norske, hvor det er Norge som «går i minus» i varehandelen, i fjor med cirka 22 milliarder kroner.
Denne store, og viktige, forskjellen skyldes først og fremst at Norge regner det som import fra USA selv om en vare er innom andre land på veien. USA, derimot regner det som eksport til mellomlandet, selv om varen skal videre til Norge, men er innom andre land på veien.
Norsk handel med USA
| Totalt | Varer | Tjenester | |
| Norsk eksport til USA | 137,3 | 62,2 | 75,2 |
| Norsk import fra USA | 143,8 | 84,5 | 59,3 |
| Netto | −6,5 | −22,4 | 15,9 |
2024, mrd. kr. Kilde: NHO |
Martinsen venter at de nye tollsatsene vil få Norges Banks første rentekutt på fem år til å rykke nærmere. I rentemarkedet er prisingen nå at ESB likevel ikke holder renten i ro om to uker, men i stedet kutter renten tre ganger i år. Rentemarkedet priser ennå ikke inn noen tilsvarende endring for Norge, men Martinsen tror det kan komme.
– Dette er et tilbudssidesjokk. Andre land vil selge unna varelagrene sine andre steder enn i USA, og de må ned i pris. Dette vil senke inflasjonen i Europa, og kan også gi mindre stramme arbeidsmarkeder, tror han.
– Utsatte investeringer
Martinsen understreker at Norges Bank ikke er bekymret for høy importert inflasjon, men heller for hjemlig inflasjon, og særlig tjenesteinflasjonen.
– Men effekten av «Liberation Day» vil også være at bedrifter utsetter planlagte investeringer. Jeg tror mange vil vente. Det som blir avgjørende for Norges Bank er hva bedriftene svarer i neste Regionalt nettverk i juni. Og Norges Bank må senke sine anslag for globale vekstimpulser.
I den ferskeste nettverksrapporten var bedriftene mer optimistiske, men trolig også fordi de regnet et rentekutt i mars for sannsynlig.
– Den gjeldende rentebanen gir omtrent 40 prosent sannsynlighet for et norsk rentekutt i juni. Vi trodde før toll-økningen at sannsynligheten var høyere. Nå tror vi inflasjonen vil avta og globale vekstimpulser blir svakere. De siste dagene er konsensusestimatene for amerikansk vekst i første kvartal nesten halvert, understreker Martinsen.
– Så du venter et rentekutt tidligere enn september, som er hva rentebanen indikerer og hva markedet priser inn?
– Markedet undervurderer sannsynligheten for et kutt i juni. Med svakere globale impulser og litt lavere inflasjon utover våren, er sannsynligheten for et kutt høyere enn Norges Bank har indikert.
Martinsen understreker at etterspørselen etter også norske varer kan øke på helt kort sikt.
– USA vil hamstre så mye de klarer før de nye tollsatsene trer i kraft, så volumveksten kan bli høy den kommende måneden. Så vil volumet synke, og da vil også amerikansk inflasjon stige på grunn av toll.
