Meninger

Slagsvold Vedums trumpistiske politikk

Norsk landbrukspolitikk generelt, og Senterpartiets politikk spesielt, har en rekke likhetstrekk med den politikken som president Trump nå fører.

Publisert 10. apr. 2025 18:40
Article lead
MYE TIL FELLES: Mens president Donald Trump har innført historisk høye tollsatser på importvarer, har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum argumentert for økte tollsatser på landbruksprodukter og annen import for å beskytte norske bønder og produsenter. Men likhetene deres i politikk stopper ikke der. Photographer: Kent Nishimura/Bloomberg Bloomberg

Samme dag som Donald Trump innførte en ny orden for verdenshandelen, og satte det meste opp/ned, hadde professor i sosialantropologi, Runar Døving ved Høyskolen i Kristiania, en sjeldent tåkete og forvirrende artikkel i Nationen. Der later Døving som han kan noe om jordbruket (“Det moderne bondefangeriet”), og han sier at “jeg tror faglig hybris er rimelig grunn til at Trygve Hegnar kan fortsette sitt pinlige kverulanteri om Almaas’ økonomi, uten å forstå sin inkompetanse.”

Døving sparker like godt til redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen og skriver at “Hegnar sammen med sin nye disippel Gunnar Stavrum, ikke tror at det å produsere mat i Norge er utakknemlig, krever svært høy kompetanse og hardt arbeid.”

Både Stavrum og vi er “på jordet.”

Forskjellen på professoren og oss er at han er helt uten økonomisk kompetanse og vrøvler. Han kan for eksempel tenke seg at staten skal overta salg av dagligvarer “etter mønster av Norges mest populære butikk, Vinmonopolet.”

Er det sosialantropolog han er?

I motsetning til Døving, forsøker vi å finne og forstå tallene: Hvorfor nedlegges det ett bruk hver dag når hver bonde får en halv million kroner i produksjonstilskudd fra staten? Hvorfor har vi verdens høyeste matvarepriser? Hvorfor har 80 prosent av bøndene jobb ved siden av? Og hvorfor vil ikke programleder Jon Almaas tjene penger på sin gårdsdrift selv etter en hjelp fra staten på et par hundre tusen kroner i 2024?

Vi betaler 28,8 milliarder kroner til bøndene hvert år. Til ingen nytte. Vi er ikke “fiksert” på landbruket. Vi vil forstå det.

Hvis man ikke vet at de norske tollsatsene for landbruksprodukter ofte er svært høye – for eksempel 443 prosent toll på melk og 429 prosent på lammekjøtt – er det heller ikke lett å forstå den tollkrigen som utspiller seg nå og legger premisser for alle nordmenns hverdag. For norsk landbrukspolitikk generelt, og Senterpartiets politikk spesielt, har en rekke likhetstrekk med den politikken som president Trump nå fører.

Mens Trumps proteksjonistiske politikk er en del av “America First”-strategien, har Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet en tydelig “Norge først”-tilnærming, spesielt innen landbruk, men også innen industri.

Mens Trumps proteksjonistiske politikk er en del av “America First”-strategien, hvor han ønsker å prioritere amerikanske arbeidere, bedrifter og industri gjennom tollsatser, handelskriger og restriksjoner på utenlandske selskaper, har Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet en tydelig “Norge først”-tilnærming, spesielt innen landbruk, men også innen industri. Deres norske landbrukspolitikk går ut på å beskytte norske arbeidsplasser og produsenter ved å øke tollbarrierer og støtte norsk produksjon.
Mens Trump er skeptisk til internasjonale handelsavtaler som Nafta og TPP, og ønsker å reforhandle avtaler for å gi USA en bedre økonomisk posisjon, har Senterpartiet vært kritisk til EØS-avtalen og argumentert for mer nasjonal kontroll over handel og næringspolitikk.
Og mens Trump nå altså har innført historisk høye tollsatser på importvarer, har Vedum argumentert for økte tollsatser på landbruksprodukter og annen import for å beskytte norske bønder og produsenter.
Trump har lovet å “gjøre Amerika stort igjen” ved å redusere avhengigheten av andre land og gjenoppbygge amerikansk industri. Vedum har lignende retorikk om at Norge skal ta tilbake kontrollen over matproduksjon, strømpriser og økonomisk politikk.

Dette er en politikk vi gjentatte ganger har advart mot, og som vi nå ser konsekvensene av.

Vi tillater oss derfor å hevde at det er sosialantropolog Døving som ikke bare er helt “på jordet”, men til og med på feil jorde.