Torsdag publiseres de siste «snille» inflasjonstallene fra USA på en god stund. Konsumprisindeksen (CPI) for mars er ventet å synke fra 2,8 til 2,6 prosent i årsrate, mens kjerne-CPI faller fra 3,1 til 3,0 prosent, ifølge konsensus.

Økonomene i Citi tror på enda et knepp lavere inflasjon, og ser for seg en månedsvekst i kjerne-CPI på 0,22 prosent, der konsensus er 0,3 prosent. En kjerne-CPI på 0,22 prosent tilsvarer i praksis en kjerne-PCE på 0,18 prosent anslår Citi. 

Federal Reserve fokuserer mer på PCE (Personal Consumption Expenditure) enn på CPI, og en månedsvekst på 0,18 prosent er ganske nært Feds inflasjonsmål på 2 prosent årlig.

Om slike tall hadde fortsatt utover våren og sommeren, ville Fed trolig kunnet senke renten ganske snart. 

Fed avventer

Men sånn går det ikke, tror økonomene i Citi. Allerede i mars har trolig de første rundene med økt toll på import fra Mexico, Canada og Kina ha slått ut, men Citi tror at et stort fall i bruktbilprisene er nok til at inflasjonen totalt sett likevel synker litt.

Og uansett er mars siste måned med «snille» inflasjonstall. Selv Citi, som lenge har markert seg som en inflasjonsdue, regner nå med stadig høyere inflasjon og kjerneinflasjon utover året.

Markedsprisingen viser en forventning om at CPI vil tilta fra 2,5 prosent nå til 3,6 prosent mot slutten av året. 

Citis prognose viser omtrent samme forløp for kjerne-PCE, der toppen nås på 3,5 prosent i november og desember, uten noe markant fall inn i 2026. 

Fredag bekreftet Fed-sjef Jerome Powell at Fed venter klart svakere aktivitet som følge av økt toll. Noe rentekutt ville han likevel ikke snakke om. Grunnen er nettopp frykten for at inflasjonen vil stige mye, og kan bite seg fast. En utvikling slik markedet og Citi nå venter vil trolig gjøre det svært vanskelig for Fed å kutte renten i år. 

Kan bli mye mer

Årsaken til de kraftig økte inflasjonsprognosene er de betydelige tollsatsene som ble lansert forrige onsdag. Og fortsatt har Trump-administrasjonen ikke varslet hvilke tollsatser som vil gjelde for legemidler, tømmer, kobber og andre varer.

Citi anslår at den økte tollen alene vil løfte inflasjonen med omtrent et halvt prosentpoeng, basert på at «bare» halvparten lempes videre på kundene. Når Citi hever sin inflasjonsprognose med mer enn dette, er det ut fra forventningen om at de gjenværende sektorene vil få godt synlige tollsatser innen kort tid.

Og inflasjonen kan stige mer mer enn dette, advarer Citi. Et spørsmål er hvor mye prisene på ikke-tollbelagte varer stiger. Under Trump 1.0 ble det innført toll på asiatiske vaskemaskiner. Da steg prisene like mye på tørketromler, som ikke fikk toll.

«Med dette omfanget av toll-hevinger, som er større enn vi ventet, kan “spillover” bli større og mindre avgrenset til importerte varer», advarer USA-økonom Veronica Clark i Citi i en analyse.

Ingen dollarstyrking

Dollaren har steget lite etter annonseringen av økte tollsatser. Det ville normalt dempet prisutslagene i USA, som nå derfor kan bli større enn normalt.

Citi forventer at husholdningenes inflasjonsforventninger vil stige på grunn av tollen, og det gir alltid en fare for en selvforsterkende inflasjonsoppgang.

Det er også mulig at importører og forhandlere venter med å velte økt toll over på kundene, i håp om at tollsatsene reduseres. I så fall, eller hvis det slås fast at økt toll kun gjelder for en kortere periode, blir inflasjonsutslagene mindre.

Økt toll vil også dempe etterspørselen, og Citi er åpen for at resultatet kan bli mer enn 0,5 prosentpoeng. Også et svakere arbeidsmarked med lavere lønnsvekst kan dempe prisveksten, særlig for tjenester.