Fra prognosen for 2025 som SSB la frem før jul, er bildet allerede veldig annerledes. Veksten blir klart svakere, konsumveksten blir ikke lenger voldsomt sterk og det blir færre rentekutt, tror SSB nå.

Etter først å ha anslått fem rentekutt i Norge i år, har SSB gått først til tre kutt og nå til bare to kutt.

Årsaken er at inflasjonen nå ligger an til å bli høyere. I desember ventet SSB en inflasjon på 2,7 prosent, og denne prognosen er uendret. For kjerneinflasjonen, derimot, løftes prognosen fra 2,8 til 3,1 prosent. De høye inflasjonstallene for februar «taler også for en utsettelse av rentekuttene», mener Byrået.

Økte marginer, svakere krone

En vesentlig grunn til at inflasjonen nå synker så sakte er at kapitalavkastningen øker, mener SSB. Økt kapitalavkastning sto i 2024 for nær halvparten av inflasjonen, og det vil fortsette. Særlig tjenestenæringene ventes å velte økte kostnader i større grad over på prisene, noe som vil normalisere lønnsomheten og øke kapitalavkastningen.

SSB peker også på kronesvekkelsen, som også denne gangen har tiltatt under uroen. Kronen står onsdag morgen i 12,10 mot euro og 10,92 mot dollar, en svekkelse på 6 prosent på bare en uke.

«Usikkerheten vi nå ser i form av handelskonflikter og mulige brudd på sikkerhetssamarbeid kan dermed øke risikopremiene for små valutaer. For å motvirke kronesvekkelse kan det derfor være nødvendig med en høyere rentedifferanse mellom rentene i Norge og utlandet enn normalt. Det taler isolert sett for at rentekuttene framover utsettes», skriver SSB.

«I våre prognoser antas handelsrestriksjonene å vedvare gjennom hele prognoseperioden ut 2028», skriver SSB i rapporten «Økonomisk utsyn over året».

BNP kraftig ned

SSB nedjusterer fastlands-BNP med over 1 prosent over de neste tre årene, og viser til svakere internasjonal drakraft som en viktig grunn.

SSB tror imidlertid at tolluroen demper BNP-veksten mer enn det slår ut i økt inflasjon.

Med en god tredjedel av året bak oss, konstaterer SSB nå at boligprisveksten i år blir sterkere enn hittil antatt, og det til tross for færre rentekutt.

SSB mener de direkte konsekvensene av handelskrigen tross alt blir moderate. For Norge er trolig usikkerheten om sikkerhetspolitikken viktigere.

«En svekket amerikansk forpliktelse på disse områdene vil kunne få betydelige samfunnsmessige konsekvenser for Norge – konsekvenser som langt overgår effekten av økte tollsatser», skriver SSB,  som i analysen håndterer dette ved økt usikkerhet, som trekker ned aktiviteten, og ved økte forsvarsinvesteringer og støtte til Ukraina.