Siden annonseringen av kraftig økte tollsatser forrige onsdag, har pilene pekt bare én vei for kronen. Onsdag morgen lukter kronen på 12,10 mot euro og 10,95 mot euro. Svekkelsen har økt farten denne uken. Seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets er ikke i tvil om hvorfor:

– Nå faller amerikanske obligasjonsverdier, og det får norske liv- og pensjonsselskaper til å selge kroner, sier hun.

– Liv- og pensjonsselskapene er veldig viktige for kronekursen, noe vi så under pandemien. I forrige uke ble kronesvekkelsen dempet av at langrentene falt, altså slik at obligasjonsverdiene i deres portefølje steg. Nå stiger langrentene kraftig, sier hun.

Fra fredag er tiårig amerikansk statsrente opp fra under 3,9 prosent til rundt 4,4 prosent.

– Da faller porteføljeverdien for liv- og pensjonsselskapene, og de har for mye sikring. Denne sikringen selger de seg ned i, ved at de selger kroner.

Carry-investorer snur

Midtgaard peker også på andre faktorer som bidrar til kronesvekkelsen.

– Markedene har hatt et lite håp om at en rekke land kunne forhandle seg frem til lavere tollsatser. Nå har USA varslet at tollsatsene trer i kraft i natt. I tillegg har Kina fått 104 prosent toll. Dette gir «risk off» i markedene, og det svekker kronen.

På toppen av dette, svekkes kronen av lavere oljepriser og av fallet på børsene.

Som om ikke det var nok, har mange investorer som satset på norske kroner i mars snudd.

– Bloombergs «carry trade»-indeks steg i mars, og viste god avkastning ved å satse på høyrentevalutaer som norske kroner. Mange tok posisjoner, som de nå går ut av. Da blir det trangt i døra i det lille kronemarkedet, så fallhøyden er større for norske kroner enn for mange andre valutaer, sier Midtgaard.

– Resultatet er at kronen nå får smell fra alle kanter!

Mar-a-Lago-frykt

– Hvor høyt kan amerikanske tiårige statsrenter komme?

– Vi har en prognose på 5 prosent. Vi er et stykke unna fremdeles, men jeg tror prognosen står seg, og det kan skje i løpet av noen måneder.

Midtgaard tror at økt mistillit til å låne til den amerikanske staten kan bidra til renteoppgang.

– Det er noe som frykter en Mar-a-Lago-avtale eller noe som ligner på dette. Der har Trump-staben indikert at eksisterende obligasjonslån kan gjøres om til ultralange lån uten renter. Vi tror at investorer allerede selger amerikanske statsobligasjoner ut fra en viss frykt for at noe sånt kan skje.

Midtgaard mener det fortsatt ikke virker sannsynlig at USA skulle flytte eksisterende lån over på 100 års løpetid og samtidig innføre nullrente.

– Men mange tvilte også på at Trump ville innføre tollsatsene han snakket om under valgkampen. Nå har vi fått mye mer enn det, og det kan forklare hvorfor investorer er skeptiske til å låne mer til USA.