I oktober 2024 annonserte EAM Solar en emisjon. Investeringsselskapet Algorithmic Trading Group Netherlands Management deltok i den private plasseringen. Før de nye aksjene ble registrert i Foretaksregisteret solgte ATG cirka 5 millioner aksjer, tilsvarende hele selskapets tildeling i emisjonen.
Salgene skjedde i perioden 5. til 11. november, mens aksjene først ble registrert på ATGs konto den 12. november 2024. ATG hadde følgelig ikke aksjene på konto da de valgte å selge dem i markedet.
EAM Solar gjorde emisjonen til kurs 0,10 pr. aksje, mens volumveiet gjennomsnittskurs for all handel den 13. november, dagen da aksjene var handlebare, var 0,1298 kroner. ATG snittkurs var høyest 5. november da de solgte aksjer for 1,59 kroner i snitt.
Finanstilsynets har dermed beregnet at ATG hadde en samlet gevinst på 2,8 millioner kroner.
EAM varslet
Det var EAM-sjef Viktor E. Jakobsen som varslet Finanstilsynet om den spesielle aksjehandelen og kursutviklingen i aksjen.
«Jeg har vært i aksjemarkedet siden 1995 og har lang erfaring. Vi har inntrykk av at det har vært mye spesiell handel i aksjen, helt siden innkallingen til generalforsamling 4. oktober. I den forbindelse har vi hatt løpende dialog med markedsovervåkningsavdelingen på Oslo Børs. Det er så mye vi kan gjøre», sa styreleder Viktor E. Jakobsen i EAM Solar til Finansavisen 15. november i fjor.
«Jeg stusset over at at aksjen ble omsatt på såpass høye nivåer i perioden forutfor generalforsamlingen og gjennom tegningsperioden. Det har jeg ikke sett tidligere. På det tidspunktet var det sendt ut et nasjonalt prospekt. Det var sendt ut godt med info. Prisingen av aksjen på det tidspunktet sier implisitt at emisjonen ikke skulle bli satt på 10 øre. Det er spesielt, når 99 prosent av generalforsamlingen stemte for», sa han.
Vanlig i EU
Etter norsk rett blir en investor først ansett som eier av nye aksjer når kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Siden ATG solgte aksjer før registreringen, anså Finanstilsynet dette som udekket shortsalg.
ATG hevdet de hadde handlet basert på forventninger om rask registrering. Selskapet har brukt advokatfirmaet Hjort, og anført at prospektet indikerte at aksjene ville bli registrert den 8. november, og mente følgelig det var rimelig å forente at aksjene kunne leveres innen normal oppgjørstid på to dager.
Finanstilsynet påpekte at prospektet og EAMs meldinger tydelig viste risiko for forsinkelse.
ATG anførte at det er vanlig praksis i EU å handle aksjer tildelt i privat plassering før de er registrert og levert. Selskapet mente følgelig at handelen var vanlig markedspraksis, og at det var det norske regelverket som burde tolkes i lys av bredere europeisk praksis.
Finanstilsynet slår imidlertid tilbake, og påpeker at ATG måtte sikre reell eiendomsrett før aksjesalg uavhengig av markedspraksis i andre EU-land.
Short på 73,9 prosent
Finanstilsynet konkluderer med at ATG unnlot å rapportere betydelige shortposisjoner, som varierte fra 6,2 prosent til 73,9 prosent av EAMs aksjekapital.
Finanstilsynet karakteriserer handlingen som grovt uaktsom, hvilket er årsaken til den høye boten på 3,5 millioner.
Udekket shortsalg ble en stor sak i Norge i 2011 da Arne Fredly gjorde tilsvarende etter en emisjon i børsnoterte RXT. Finanstilsynet valset over Fredly både i tingretten og lagmannsretten, som konkluderte med at Fredlys gevinst skulle inndras.
Fredly forsøkte å få saken inn for Høyesterett, men mislyktes i det.
