– Det har jo aldri hendt før i historien at ett politisk vedtak har senket verdens aksjemarkeder så mye som dette her, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Han sukker.

– Tenk om vi kunne bruke tiden på økonomisk analyse. Det synes jeg er mye morsommere. Diskutere investeringssyklus, forbrukeratferd og forbrukertillit – de tingene vi normalt kan holde tak på. Nå er det bare én - skal vil si - gal mann som kjører aksjemarkedene. Hans økonomiske ideer er i det minste feil, mener Andreassen.

President Donald Trumps andre periode er en av de verste for aksjemarkedet siden Herbert Hoovers tid i 1929, på linje med George W. Bush.

Samtidig har gullprisen skutt i været og dollaren svekket seg kraftig mot alle andre hovedvalutaer. Selv om aksjemarkedene falt på økt økonomisk usikkerhet, steg statsrentene. Det er uvanlig.

– Det er nå skapt en så stor usikkerhet at det nærmest blir umulig å ta investeringsbeslutninger i bedrifter som er i nærheten av å bruke importvarer eller konkurrerer med bedrifter i andre land. Når du dytter på én ting i makroøkonomien, så tyter det ut konsekvenser på steder ingen har tenkt på. Makro vinner alltid. Men folk skjønner det som regel først i ettertid.

Tollpausen som ikke var en pause

Onsdag forrige uke annonserte president Trump en midlertidig tollpause – og Wall Street skjøt i været. Samtidig ble tollsatsen på kinesisk import skrudd opp til 145 prosent.

– Det ga samlet sett ingen lettelser, tvert imot, sier Andreassen.

Han viser til hvordan den gjennomsnittlige tollen i realiteten har økt:

– Når man har et gulv på 10 prosent og kombinerer det med 145 prosent toll på 13 prosent av importen, snakker vi om en betydelig gjennomsnittlig tolløkning. Den effektive satsen er nå høyere enn før denne såkalte pausen.

Det er før handelsmønstrene rekker å endre seg – noe de med stor sannsynlighet vil. Importen fra Kina vil kollapse.

Wall Street har lagt bak seg en av sine mest volatile uker noensinne, og S&P 500 kan skilte med sin beste uke siden 2023, med en oppgang på 8,3 prosent.

– Aksjemarkedet er fortsatt høyt priset, sett i forhold til bedriftenes inntjening. Uansett hvilken målestokk du bruker, så er amerikanske aksjer betydelig høyere priset enn europeiske og asiatiske. Når du i tillegg legger på usikkerhet og høyere toll – fremstår ikke amerikanske aksjer eller andre aktiva like attraktive som før, sier Andreassen.

– Nesten ingen som sier

Trump-administrasjonen har tidligere antydet at økte tollinntekter kan brukes til å finansiere både sikkerhet og underskudd. Det avviser Andreassen kontant:

– Du kan ikke dekke opp et budsjettunderskudd med toll. Skadevirkningene blir altfor store. Tollpolitikken er rett og slett ikke gjennomførbar i stor skala.

Han peker likevel på at det grunnleggende problemet i amerikansk økonomi: underskuddet i statsfinansene på 8 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), om vi tar med delstater og kommuner.

– USA lever over evne, og de har hatt stor glede av at vi andre har vært villige til å investere i dem. Men det er neppe en evigvarende forretningsmodell. Skal du få bukt med budsjettunderskuddet, må du enten kutte utgifter – eller øke skattene, forsiktig og over tid.

– Det rare er at nesten ingen sier det siste. Det er alltid kutt i utgifter, aldri økt skatt. Men skattenivået i USA er jo så godt som det laveste blant rike land.

– Vi har levd i en frihandelsverden. Den finnes ikke lenger

Etter tollsjokket og markedsuroen kom reaksjonene også internt i Trumps eget parti. Protestene blant næringsliv og republikanske politikere vokste. Rentene steg kraftig når de ikke burde stige.

– Da presset ble for stort, måtte han snu. Han blunket, som vi sier på norsk. Han ble tvunget til delvis å kaste kortene, og kalte det en stor sier. Men det er vanskelig å se at han kommer til å kaste alle kortene, og si at han tok feil og si at toll bare var tull.

– Vi har levd i en frihandelsverden. Den finnes ikke lenger. Det er konklusjonen.

«INGEN slipper unna», skrev Trump på sin egen plattform, Truth Social, søndag kveld.