WARSZAWA, POLEN: – Jeg går ut fra at grunnen til at Norge er invitert er at det er en såpass alvorlig situasjon i verdensøkonomien, og at man fra EU-siden forstår viktigheten av å snakke med europeiske land som ikke er med i EU, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Han er på plass i den polske hovedstaden for å møte EUs finansministere. Det skal være første gang i nyere tid at en norsk finansminister er invitert til å delta i Ecofin, finansministerrådet i EU.
Men bakteppet er også unikt.
Donald Trumps tollkaos har gitt store utslag på nær alle verdens børser den siste uken. Så ble tollsatsene plutselig satt på vent i 90 dager – bortsett fra for Kina. Der har satsene bare økt.
Stoltenberg ble selv godt kjent med dramaets hovedperson, Donald Trump, som generalsekretær i Nato.
– Det har blitt spekulert i at Trump vil bruke markedet som en slags målestokk for politikken han fører. Nå kan det virke som om det er obligasjonsmarkedet han er mest opptatt av. Slik du kjenner ham, hva tror du?
– Det blir feil om jeg begynner å analysere Trump fra utsiden. Jeg har jobbet med ham i fire år, vi hadde godt samarbeid om flere ting, men jeg vil ikke ende som en analytiker av Trump, sier Stoltenberg, og fortsetter:
– Det jeg kan si er at i USA ser man selvfølgelig på markedet, og jeg er sikker på at det skapte uro da børsene begynte å falle. Men jeg tror spesielt at når rentene på amerikansk statsgjeld begynte å øke, fikk det noen varsellamper til å blinke. Fordi USA har så mye gjeld, og skal rullere den gjelden.
– Reflekterer tilliten til USA
Samtidig som globale aksjeindekser falt i kjølvannet av Trumps frigjøringsdag, solgte investorer unna amerikanske obligasjoner. Langrentene steg.
– De viktigste rentebærende papirene i verden er amerikansk statsgjeld. Når rentene går opp på det, reflekterer det tilliten til USA. Det er jeg trygg på at bidro til å få noen varsellamper til å blinke, sier Stoltenberg, og legger til:
– Akkurat hva som gjorde at de ombestemte seg, kommer jeg ikke til å forsøke å være en fjernanalytiker av. Men det er åpenbart at den type sterke økonomiske drivkrefter, som vi så i aksjemarkedet, men spesielt i rentemarkedet, ble registrert i Washington.
– Får ingen endelig garanti
Europa – og Norge – har nå litt pusterom før tollsatsene treffer. For Stoltenberg går det likevel slag i slag for å diskutere handel i Polen.
Når han møter Finansavisen er det rett etter bilateralt møte med den svenske finansministeren. I tillegg til selve Ecofin-programmet skal Stoltenberg møte finansministrene i Tyskland, Frankrike og Danmark på tomannshånd.
«Det å forstå EU-standpunktet, men også redegjøre for våre,» er blant Stoltenbergs planer.
Han har over tid advart mot en «trippel skvis» – en situasjon der Norge først blir rammet av amerikansk toll, så kommer utenfor eventuelle europeiske tiltak og til slutt blir påvirket av nedgang i verdensøkonomien.
Utover mottiltak direkte overfor USA, kan EU velge å sette i gang beskyttelsestiltak, som rammer bredere – potensielt også Norge.
– Men de kan ikke si hvordan de endelig vil utforme sine beskyttelsestiltak, før de vet om og hva slags tiltak de iverksetter på hvilke varer. Derfor får vi heller ingen endelig garanti for om vi kommer på innsiden. Eller om det kommer krav om at vi skal være med på mottiltak som EU iverksetter mot USA.
Selv om vi kommer innenfor en potensiell mur av beskyttelsestiltak, betyr det nemlig ikke at annerledeslandet Norge vil kopiere EUs grep.
– Det er ikke en nødvendig følge. Det er ikke en gang sikkert at det blir innført noen beskyttelsestiltak fra EUs side. Vi vet ikke hvor omfattende det blir, eller hva slags varer det kommer til å omfatte. Alt det avhenger av i hvor stor grad EU opplever at varer omdirigeres fra det amerikanske til det europeiske markedet.
– Det er en prosess som starter med at de gjør undersøkelser på om det er ubalanser, og så varsler de eventuelt beskyttelsestiltak innenfor det. Det kan være enten tollsatser eller kvoter. Det avhenger av hvilke varer, og om det blir kvoter eller toll, hva Norge kan benytte seg av, fortsetter han, og legger til:
– Alt det avgjør om Norge kan komme på innsiden, og hva det betyr å komme på innsiden.
– Verden har ikke sett dette før
– Et ikke helt usannsynlig scenario er at Kina og andre asiatiske land blir priset ut av det amerikanske markedet, og at noe av det overskuddstilbudet flommer inn i Norge. Vil det i så fall være aktuelt med våre egne, norske beskyttelsestiltak?
– Jeg er redd for å spekulere, fordi det er så usikkert hva som kommer til å skje. Men vi må følge med på det, sier Stoltenberg, og legger til:
– Slik som EU har rett til beskyttelsestiltak, har Norge også det. Men hvis vi nå begynner å spekulere i ting vi ikke vet skjer, kan vi skape usikkerhet og forvirring. Det er grunnen til at jeg er varsom i å spekulere. Det kan vise seg at ting vi ikke har forutsett skjer, og at det ikke blir så mye dumping av varer inn i det norske eller europeiske markedet.
– Svaret er at vi må følge med, være bevisste og se hvordan handelsstrømmene utvikler seg. Men hovedpoenget er at uansett hva vi gjør, må vi være godt samordnet med EU.
– Man kan vel tenke seg at en slik dumping er positivt for norske konsumenter, fordi varene blir billige?
– Ja, det er jo poenget med handel, å kjøpe varer billig. Men dersom det blir enorme mengder kan det føre til stor ubalanse i vår økonomi.
Finansministeren forbereder dermed investorene på det de liker minst, nemlig uforutsigbarhet.
– Verden har ikke sett dette før, at vi i en så globalisert økonomi med sammenvevde produksjonskjeder, går fra tollsatser på 2–3 til over hundre prosent. Virkningene av det på handelsstrømmene er det ingen som kan si noe om med sikkerhet.
Men invitasjonen til Ecofin er i alle fall en gladnyhet.
– Det er nyttig å bli kjent med finansministrene. Her er de alle sammen, mellom møtene er det kaffekopper og middager, og det er folk du da blir kjent med og kan ringe til, konkluderer Stoltenberg.
