Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Donald Trumps såkalte fredsplan er bløff. I virkeligheten er dette en kapitulasjonsplan som ikke bare krenker ukrainske interesser. Den får også konsekvenser for Europa ved at Moskva oppmuntres til flere imperialistiske kriger. Europa må motsette seg planen.
Ved å anerkjenne Krim som russisk anerkjenner USA i praksis voldelig endring av grensene i Europa. I denne logikken trenger Russland bare å erobre stadig nye områder i Øst-Europa for gradvis å oppnå internasjonal anerkjennelse for sine folkerettsstridige erobringer.
Dette er altså ikke en bærekraftig fredsløsning, slik Trump-administrasjonen hevder, men snarere en oppfordring til Moskva om å fortsette sin kolonialistiske ekspansjonspolitikk.
Det amerikanske forslaget bryter både med gjeldende folkerett og med de smertefulle lærdommene fra andre verdenskrig. De tilsier at man må sette grenser tidlig for diktaturer som ekspanderer aggressivt – den gang Hitlers Nazi-Tyskland, i dag Putins autoritære regime – fordi aggressoren ellers vil tolke tilbakeholdenhet som svakhet og starte nye angrepskriger. Trumps ensidige plan viser samtidig at USA ikke lenger er interessert i å bevare den gamle verdensorden. Ei heller i å lede den frie verden.
I stedet ser det ut til at Trump ønsker medlemskap i klubben av revisjonistiske stormakter som vil dele verden mellom seg.
Donald Trumps tilbud fremstår mer som et ultimatum enn som grunnlag for en varig fred. Trump kan ikke forvente at Ukraina skal overgi seg og akseptere fred på sine knær. Den manglende viljen til å presse Vladimir Putin er direkte uansvarlig, særlig nå som Russland sliter med å rekruttere flere soldater.
Uavhengige og pålitelige sentralbanker trengs for å opprettholde prisstabilitet og forankre inflasjonsforventninger. Donald Trumps hensynsløse angrep på Fed-sjef Jerome Powell skaper imidlertid tvil om bankens evne til å opprettholde uavhengigheten. Det er fristende å tro at markedene og finansministeren kan holde presidentens mest ekstreme økonomiske planer i sjakk. Men det er ønsketenkning.
De fire partiene i det nåværende regjeringssamarbeidet bør stille til valg sammen: Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna. Partiene har vært samstemte i politikken, og ulempene har vært små.
