I en rapport fra Deutsche Bank fastslår storbanken at dollaren har nådd toppen etter et historisk langt oppsving – og at vi nå står ved starten av et langvarig bear market for den amerikanske valutaen. Det skyldes en rekke politiske og økonomiske omveltninger det siste året, som har lagt grunnlaget for et betydelig trendskifte i valutamarkedet.

«Forutsetningene er nå til stede for starten på en større nedgangstrend for dollaren,» skriver teamet ledet av makrostrateg Tim Baker.

Deutsche peker på tre hoveddrivere bak utviklingen: verdens vilje til å finansiere USAs voksende underskudd, forventninger om en gradvis nedbygging av høye amerikanske kapitalplasseringer internasjonalt, og at flere økonomier nå er villige til å bruke nasjonal finanspolitikk for å støtte innenlandsk forbruk og vekst.

Prognoser

For USD/NOK, som nå står i 10.44 kroner pr. dollar, ventes det at valutaparet står i 9.50 innen slutten av året, 8.50 kroner ved utgangen av 2026, 8.00 ved slutten av 2027 og 7.70 ved slutten av 2028.

Euroen ventes også å styrke seg betydelig – fra 1.13 dollar pr. euro i dag til 1.30 ved slutten av 2028.

«Dette markerer slutten på en “higher for longer”-dollar,» skriver Deutsche Bank.

Euro som reservevaluta?

Bankens analyser viser at valutainvestorer og forvaltere har begynt å flytte dollarmidler til andre valutaer, som euro, canadiske dollar og japanske yen. Et comeback for euroen som reservevaluta kan alene utløse kapitalstrømmer på 600 milliarder euro.

«En tilbakevending til tidligere EUR-nivåer i globale reserver kan gi betydelige kapitalstrømmer,» skriver Deutsche.

Rapporten peker også på at yen og yuan har styrket seg, og særlig yen har vist seg å være et attraktivt alternativ i en tid med global usikkerhet.

Til tross for det strukturelle skiftet advares det mot å forvente en bratt dollarkollaps umiddelbart. Dollaren er fortsatt en relativt høyrentende valuta, og pengepolitikken fremover blir avgjørende.

«Vi har tillit til at en dollar-nedsyklus er i gang, men hvor raskt det skjer og hvor store overraskelser vi kan få, gjør at vi forholder oss varsomme,» skriver Deutsche Bank.