På årsbasis steg inflasjonen i Eurosonen med 2,2 prosent, ifølge Eurostat. Det er det samme som i mars, da den steg 2,2 prosent på årsbasis. Medianestimatene fra Bloomberg på forhånd spådde en inflasjon på 2,1 prosent.
Kjerneinflasjonen var på 2,7 prosent på årsbasis, opp fra 2,4 prosent i mars. Her pekte forhåndsestimatene fra Bloomberg på en kjerneinflasjon på 2,5 prosent.
– Tallene var høyere enn forventet, med en skarpere oppgang i kjerneinflasjonen enn konsensus, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, til Finansavisen.
Blant de største komponentene i inflasjonskurven steg tjenesteprisene mest, med en oppgang på 3,9 prosent i april, opp fra 3,5 prosent i mars.
Prisene på varene i kategorien «mat, alkohol og tobakk» steg ytterligere 3,0 prosent i april, etter en oppgang på 2,9 prosent i mars.
– Tjenesteprisene spretter opp igjen, etter å ha kommet noe ned i mars. En del av oppgangen er nok relatert til at påsken kom sent i år, sier Hov.
– Vi må først se hvordan tallene fra mai ser ut, så får vi gjøre opp status på de to månedene etter det, sier Hov.
Truer ikke rentekutt
På den andre siden har energiprisene falt 3,5 prosent på årsbasis, en videre prisnedgang etter et fall på 1,0 prosent i mars.
– Inflasjonstallene truer ikke umiddelbart rentekuttet som markedet forventer fra ESB i juni, avslutter Hov.
Arbeidsledigheten holdt seg på 6,2 prosent i april, det samme som i mars.
Høyest inflasjon var det i Estland, med 4,4 prosent på årsbasis, etterfulgt av Latvia og Nederland med 4,1 prosent i april.
Frankrike hadde lavest inflasjon, på bare 0,8 prosent, etterfulgt av Kypros og Luxembourg med inflasjon på henholdsvis 1,3 og 1,7 prosent.
